Olav Trondsson døde i Roma i 1474. Han var Norges 24. erkebiskop med 15 års embetstid i Nidaros (1459–1474). Men veien dit var ikke enkel.
Olav var av adelig slekt fra Nordmøre. Faren tilhørte den høyadelige Smørhatt-ætten, mens moren var av Aspa-ætten.
Tre år ved universitetet i Rostock og fem år i Greifswald ga ham magistergraden i 1438.
Forviklinger med ny erkebiskop
Olav blir omtalt som kannik (geistlig med arbeid i et bispedømme) i Nidaros første gang i 1446. Da erkebiskop Aslak Bolt døde i 1450, valgte Nidaros domkapittel Trondsson til å overta. Danskekongen (Christian I) ønsket derimot tyske Marcellus - som paven ikke godtok på grunn av en tvilsom fortid. Paven utnevnte tyskeren Henrik Kalteisen som etter noen år søkte avskjed grunnet sladder.
Olav Trondsson styrte i denne urolige tiden erkebispedømmet og ble igjen fremmet som kandidat. Han vant kongens tillit og ble utnevnt av paven. Bispevigslingen foregikk i Perugia av pave Calixtus III i 1459. Etter mange forviklinger var valget av ny erkebiskop over.
Mange forbedringer
Trondsson var rettferdig og klok. Blant annet ble jordegods som domkirken hadde tilegnet seg, tilbakeført til eierne/arvingene.
Han fikk forbedret mye for Kirken: Kongen bekreftet domkapitlets gamle privilegier og innrømmet hver kannik en skattefri gård, det ble opprettet en stilling som erkediakon, Elgeseter kloster ble berget fra ruin og fikk tilbake inntekter og eiendom, et avlatsprivilegium fra paven skaffet domkirken nye inntekter, et privatgods ble underlagt domkirken med inntekter for 30 år.
Gravlagt i Roma
I 1474 reiste Olav til Roma for å være med på feiringen av det hellige år 1475. Der døde han og ble gravlagt i klosterkirken San Agostino ved Piazza Navona.
Senere ble det lagt en stein på graven med ordene: Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stolen, her er hans ben lagt under den kalde sten.
