Albertine Wærness (1859-1936) - navnet er for evig knyttet til institusjonen Nattely for menn i Trondhjem, som kom i stand i 1902 etter initiativ fra Redningsmisjonen og Det Hvite Bånd. De holdt hus i Hospitalsløkkan 1 og ble drevet helt frem til 1934. Et ektepar styrte nattelyet de første to årene, men fra 1904 overtok Albertine Wærness ledelsen og ble hjemmets bestyrer i 31 år.
Livsoppgaven
Albertine ble født i Borge i Lofoten, kom som 22-åring til Trondhjem og giftet seg med en trønder. Da hun i 1903 ble enke, ble hennes livsoppgave å ta seg av hjemløse menn som dels kom fra vergerådet, dels fra fattigvesenet. I begynnelsen var hun også rundt i fengsler, på sykehus og på gata for å hjelpe vanskeligstilte piker, men det ble etter hvert for strevsomt.
Hennes innsats ble lagt merke til, og nattelyet ble et anerkjent sted. Formålet var å skaffe hjemløse menn midlertidig losji og hjelp til arbeid.
Støtte til nattelyet
Institusjonen fikk kommunal støtte, fri telefon og skattefritak, og også hjelp fra Sparebanken og private. Fordi hun skjøttet dette arbeidet så godt, ble hun i 1914 også engasjert til Finnes barnehjem der hun styrte i ni år samtidig med nattelyet. I et intervju i Adresseavisen på 75-årsdagen sier hun: «Jeg fikk da 16 gutter på rett kjøl, men det var et slit for sjel og legeme.»
Albertine var en ekte omsorgsperson. Hun fikk endret på husreglene slik at de som absolutt trengte det, også fikk være der på dagtid - og fikk følelsen av å ha et hjem. De hjemløse - først og fremst unge menn - så på henne som en mor, men hun nøt likevel stor respekt.
Da underskuddet ved institusjonen etter hvert ble ganske stort, ga hun av egne penger for å hindre at folk ble satt på gata. I begynnelsen var satsen 25 øre natta, senere økte den til 60 øre, og for mat og drikke måtte de betale 20 øre.
«Uråd å sende dem vekk»
I løpet av alle årene Albertine Wærness drev Nattely, kan hele 3000 menn ha vært innom og fått omsorg. Egentlig var huset beregnet på ti personer samtidig, men det hendte at de hadde 20, for som Albertine sa: «Det var uråd å sende dem vekk». Hun mente det ikke nødvendigvis var drikking, arbeidsløshet og hjemløshet som gjorde at de hadde glidd ut, og egentlig var de fleste snille og gode.
Etter at institusjonen ble lagt ned i 1934 og hun sluttet med sitt enorme hjelpearbeid, fikk hun gratis leilighet i andre etasje i bygningen, som fremdeles var i Redningsmisjonens eie. I 1967 ble huset revet for å gi mer plass til Trondhjems Hospital.
Albertine Wærness satt i Venstreforeningens styre og var de første årene med i vergerådet. Hun var ivrig medlem av Det Hvite Bånd (norske kvinners kristne avholdsforbund) og medlem av Godtemplarordenen. På 75-årsdagen ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje for sitt mangeårige omsorgsarbeid.
