– Vi kaller innlegget vårt statistikk og lyrikk. Jeg vil legge fram noen resultater fra lykkeforskningen, som så kona mi vil belyse med sine dikt, forteller Hellevik.
Samfunnsforskeren og statistikeren er gift med forfatteren Margaret Skjelbred. Mandag er de begge på plass under Voi Voifestivalen på Royal Garden hotell hvor de samtaler med Trond Åm fra Litteraturhuset klokken 13.55.
- Sosial kontakt og felles opplevelser er viktigere enn å passe blodtrykket
Forfatter og forsker
Margaret Skjelbred er utdannet psykiatrisk sykepleier, men debuterte litterært i 1983 med diktsamlingen «Det er aleine du er». Siden har hun har utgitt diktsamlinger, romaner og barnebøker. Hun har også vært kåsør og laget radioprogrammer basert på barnebøkene sine for NRK.
Hellevik har vært professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo siden 1986. Han er også forskningsleder ved Synovate (tidligere MMI). Han har forsket på meningsmålinger og samfunnsvitenskapelig metode, og er også forfatter av boka «Jakten på den norske lykken» (2008). Her brukte han empiri fra Norsk Monitor og internasjonal forskning for å undersøke om lykke var målbart og hvilke faktorer som fører til lykkelig liv.
Faremomenter
– Du har forsket på og skrevet om lykken. Har du noen gode og kortfattede råd for å få et lykkelig liv?
– Ta vare på de nære relasjonene til menneskene rundt deg, og ikke vær for opptatt av penger og anskaffelser.
– Hva tror du institusjonaliseringen i samfunnet gjør med oss? Mange begynner livet i barnehage og avslutter det på sykehjem. Er det bra for oss, eller mister vi noen av de nære relasjonene?
– Dette har jeg ikke forsket på, men det kan ligge faremomenter her som en må ha oppmerksomhet på.
Materialister vs. idealister
– Hva er de viktigste faktorene for fravær av lykke? Hva er det som er farligst for oss?
– Helse er noe av det viktigste, ikke minst mental helse og en evne til å mestre utfordringer. Det viser seg at eldre ofte takler negative livshendelser bedre enn yngre.
– Du har funnet to hovedskillelinjer – mellom materialister og idealister. De kan tjene det samme, men oppfatter lønna helt ulikt. Idealisten kan være ganske fornøyd, materialisten ganske misfornøyd. Materialismen fører til økonomiske frustrasjoner, som igjen senker lykkefølelsen. Hvordan står det til med nordmannen i 2017 – er vi materialister eller idealister?
– Etter tusenårsskiftet har vi hatt en utvikling i retning av mer idealisme. Den stoppet opp i 2015. Hvordan utviklingen nå har vært, får vi vite når data samlet inn til Norsk Monitor høsten 2017 er ferdig analysert en gang på nyåret, sier Ottar Hellevik.