Tidlig mandag morgen kommer det et jevnt sig av syklister over Ceciliebrua ved St. Olavs hospital. To av dem er legene Christian Øye og Rainer Knobloch. De er helårsyklister og er ikke helt fornøyd med vintervedlikeholdet på sykkelveiene i Trondheim for tida.

Christian Øye og Rainer Knobloch sykler til jobb året rundt. Foto: Christine Schefte

Vil sykle på snø

- Vi som bor på Byåsen er avhenging av å ha skikkelig vinterutstyr på syklene, så vi vil uansett bruke piggdekk. Men alt saltet som brukes i sentrum ødelegger syklene våre, sier Knobloch. Han er fornøyd med at det brøytes tidlig på morgenen, men kunne vært foruten alt saltet som benyttes. Og kollega Øye er enig.

Christian Øye mener man kan spare saltet til dager da det trengs mer. Foto: Christine Schefte

- Jeg synes de kan spare på saltet til dagene det er virkelig behov for det. I de siste årene har vi sett at de salter istedet for å brøyte og strø, og da blir det veldig vanskelige forhold å sykle i. De kan salte når det kun er is på veien. Eller når det blir underkjølt regn, sier Øye.

Diskusjonstema

- Dette er absolutt et tema blant kolleger. Mange reserverer seg for å sykle om vinteren fordi syklene går istykker. De ruster opp. Alt som går rundt må skiftes til stadighet. Skal man holde sykkelen rustfri må man vaske og olje den omtrent annenhver dag og det er en ganske stor jobb, sier Øye.

Syklene ruster

Ved Sykkelbua på Bakklandet er de ansatte i full sving med å reparere sykler. Det er mye rust å se.

Sykkel med mye rustskader skal snart få behandling. Foto: Christine Schefte

- Vi merker at det saltes mye, ved at oljen trekkes ut fra kjedet. Vi får inn sykler som er helt rustne. Det går ut over kjede, krankdrev, krans, gir og bremser, sier sykkelmekaniker Morten Bøstein-Melhus.

De som sykler mandag til fredag må smøre kjedet minst én gang i uka. Da anbefaler vi en litt tykkere olje som varer lenger enn de vanlige. Og de må også vaske sykkelen med lunka vann og zalo én gang i uka.  Vi får spørsmål om dette hver dag, flere ganger om dagen, sier Bøstein-Melhus.

Han viser oss hvordan et gir som skal være smidig, bare såvidt går an å trykke sammen. Da må det byttes.

62 kjedebrudd

- På bremsene eires stemplene fast og selv om vi prøve å reparere slike deler, må det ofte byttes. Vi har mye bremseskift nå, i tillegg til retting av hjul, smøring og bytting av drivverk og wire-justering. Sammenligner du sommer og vintervedlikehold må du firedoble vedlikeholdet. Men du kommer langt med lunka vann og en svamp, sier Bøstein-Melhus.

Selv sykler Morten Bøstein-Melhus hver dag til jobben på Bakklandet. Han synes det ofte er bra brøytet på strekningen, men kan spare seg for saltet.

- I vår hadde vi en registering av skader. Da hadde vi 62 kjedebrudd på én måned.  Det er mye! Når kjedet er tørt får det stive ledd, og da ryker det, sier han.

Morten Bøstein-Melhus jobber ved sykkelbua på Bakklandet. Foto: Christine Schefte

Bar-vei-standard

Leder for sykkelgruppa i Miljøpakken, Ivar Arne Devik, forteller at årsaken til at det saltes, skyldes kravet som er satt til framkommelighet på enkelte strekninger i Trondheim.

I fjor startet vi et forsøk i Trondheim der vi ville øke innsatsen på vinterdrifta, og da forholder vi oss til nasjonale standarder. Vi ønsker å ha bar-vei-standard. Deler av sykkelveiene blir saltet for å fjerne snø på en rasjonell måte. I dag har vi ikke noe alternativ til salt, men etterhvert vil vel forskningsmiljøet finne nye løsninger. Vi ønsker jo å redusere saltmengden og jobber for å redusere bruket til et minimum.

Ivar Arne Devik er leder for sykkelgruppa i Miljøpakken i Trondheim kommune. Foto: Christine Schefte

- Syklistene sier de ikke ønsker «slush» i veibanen.

Vi mener det var mer «slush» før vi startet forsøket vårt, derfor må vi ha bar-vei-standard. Men det røyner på sykkelutstyret, så målet er å komme ned i en saltmengde som er akseptabel for alle parter.

- Må dere bruke salt?

- Det er ikke noe annet alternativ til den driftsmetoden vi har valgt å bruke i Trondheim i dag, sier Devik.

Mange henvendelser

- Vi får inn en del henvendelser og de er todelte. Mange er godt fornøyde med å kunne sykle på et vinterdrifta sykkelveinett, men så har vi de som er skeptiske fordi det går ut over utstyret på sykkelen. Vi må lære underveis og det er viktig at saltet reduseres til et minimum.

Hvordan blir det framover?

Kommende sesong blir lik som i fjor. Vi utvider ikke nettet. Vi ønsker å se hva vi får igjen for dette og så evaluere det. Alle parter er interessert i å gjøre en god jobb og målet er jo å få flere til å sykle om vinteren.

Hva med de syklistene som sier de vil sykle på snø?

Dersom man aksepterer et snødekke er det jo greit på vinters tid, men i overgangsperiodene vil det bli et problem med «slush». Og vi ønsker jo å unngå disse periodene med «slush», derfor blir det nå brøytet og saltet.

Kostbart vedlikehold

- Saltet gjør at isen smelter og det er greit, men etterpå blir den slags grønnsåpe-hinne på veiene og det er ikke greit. Brøyinga er et fint tiltak, men saltet er ikke bra. Jeg hadde hatt sykkelen i en sesong og da var både kjeden og kransen helt rusten, sier Knobloch.

- Dersom det er 3000 vintersyklister i Trondheim og hver av dem får en tilleggsutgift på 500 kroner på å reparere syklene på grunn av saltet, blir det en og en halv million kroner. Det er unødvendig, mener Knobloch.