3. juli feirer Adresseavisen 250 år. Berit Jensen har vært med i 42 av dem.

For lesere og kunder som oppsøker mediehuset i Ferjemannsveien i Trondheim sentrum er Jensen gjerne den første de møter i resepsjonen.

– Du må ha blitt litt av en menneskekjenner etter alle disse årene?

– Ja, du ser hvilken type de er tvert. Du må legge deg på det tonefallet de har. Jeg liker best å møte folk ansikt til ansikt, sier hun.

– Hvordan greier du å alltid være så blid og hyggelig?

– Nei, jeg har det vel bra da. Jeg storkoser meg i jobben min og har aldri gruet meg til å gå på jobb, sier hun.

Kan få 50 år

I august er det 42 år siden hun hadde sin første arbeidsdag i avisen, og hun er en av dagens ansatte med lengst fartstid i bedriften. Ifølge HR-sjef Rune Hjeldnes er det Ivar Eriksen, som ble ansatt 4. november 1968, som har lengst fartstid i avisen av dagens ansatte. Eriksen runder av etter nærmere 49 år i bedriften i sommer. For Jensen er det ennå mange år til pensjonsalder. Får hun det som hun vil fortsetter hun til hun passerer 66. I så fall rekker hun å runde 50 år i samme bedrift.

– Jeg håper å kunne stå i jobb lengst mulig, sier Jensen, vel vitende om nedbemanningsrundene som har preget norske mediehus de siste årene – Adresseavisen inkludert.

Ung: Berit Jensen, da hun het Nielsen til etternavn, fotografert i 1979, 20 år gammel.

«Bill.mrk.»

Jensen er født og oppvokst i Parkveien på Singsaker i en familie med mor, far og tre søstre. Sommeren 1975 var hun ferdig med ungdomsskolen. Hun var 15, snart 16, og ville prøve seg i arbeidslivet. Hun hadde ikke rukket å komme hjem fra arbeidskontoret, før telefonen ringte. Adresseavisen hadde bruk for nye krefter i ekspedisjonen i Nordre gate. Dermed begynte Jensen som «kontorbud», hvor hun sorterte post og distribuerte den til de ulike avdelingene. Ekspedisjonssjef Semming Haugen krevde at hun tok mer utdanning, for videre avansement i bedriften. Derfor tok hun handelsskolen på kveldstid og gjennom brevkurs. Snart var hun kvalifisert til å jobbe i ekspedisjonen. Hun minnes de første datamaskinene, de store Tandberg-skjermene, hvor de skrev inn annonsetekster og omadresserte aviser. I 1975 var hovedtyngden av redaksjonen flyttet til Heimdal. Men 12–13 damer var fortsatt igjen i ekspedisjonen i byredaksjonen, i tillegg til flere journalister og markedsansatte.

– Det var ikke vanlig at alle hadde egen telefon den gangen. Vi håndterte «Bill. mrk»-annonser, hvor vi videreformidlet skriftlige henvendelser og «E.A.», «ekspedisjonen anviser», hvor folk kunne komme innom oss personlig og få adressen til den som annonserte. Det kunne være alt fra salg og utleie til personlige annonser, forteller hun.

Den gang da: Berit Jensen fotografert en gang på 70-tallet.

Sjefredaktøren og sigaren

Andreas Norland var sjefredaktør i tospann med Fridtjof Ålstedt da Jensen kom inn i avisen. Norland var kjent som en notorisk sigarrrøyker. Det lå alltid en sigar i askebegeret, forteller Jensen, og innføringen av røykeloven lå langt frem i tid.

– Vi satt omtrent i skranken og røykte. Men det var det ingen som tenkte over. Mange av kundene som kom innom gjorde det også, sier hun.

Hun minnes godt de rause julelunsjene på 70-tallet, og inn på 80-tallet, hvor alle kunne forsyne seg fra sigareska på bordet, og det ble servert likør til kaffen – midt i arbeidstida.

Tabloid røykeslutt

I 2006 gjennomgikk både avisa og Berit Jensen en stor endring. Adresseavisen gikk over fra det store fullformatet, også kalt «broadsheet», mens Jensen kuttet ut sigarettene. De to hendelsene hang faktisk sammen. Overgangen til tabloidformatet ble feiret med en heidundrende fest på Royal Garden.

– Jeg fikk en skikkelig lungebetennelse etterpå og har ikke holdt i en sigarett etter det, sier hun og smiler.

Hun jobbet i ekspedisjonen i Nordre gate i 25 år, før hun ble flyttet til Heimdal da kundesenteret skulle samles der. Det var ikke etter hennes ønske. Nå er hun glad for at avisa er tilbake i byen.

– Det er flere folk innom oss nå, enn på Heimdal, selv om mange ordner det de skal på internett.

Berit Jensen har vært ansatt i Adresseavisen i 42 år.

Hoffreporteren og gladsaker

Hun mimrer om hektiske dager på Nordre. En av gjengangerne i lokalene var hoffreporter Esther-Marie Wiig. Hun leverte konge- og kjendisstoff som frilanser, og hadde alltid en historie på lager. Hun hadde jo blant annet vært over i England og møtt Lady Diana personlig.

– En gang hun var innom forberedte vi oss til en temadag om romskip, som avisen arrangerte. Vi skulle prøve på noen sølvdresser og det var flere som hadde parykker seg. Fru Wiig så seg rundt i lokalet og pekte håret mitt: «Jeg synes den parykken var penest, jeg», sa hun. Men det var mitt eget hår. Så det var bare å takke pent for komplimenten, sier Jensen og ler.

Selv trives hun best med papiravisa på frokostbordet, og hun regner med den vil holde stand i hennes tid i avisen. Men fremtiden er digital, mener hun.

– Hva liker du selv å lese om i avisa?

– Gladsaker om hverdagslige ting. Og jeg liker stoff om interiør, hage og mote, sier kontinuitetsbæreren i Norges eldste avis.