Unikt senter for forskning og lek

Et flytende, maritimt kunnskapssenter i verdensklasse. Det er hva Marintek på Tyholt ønsker seg i tilknytning til Nyhavna. – Vi trenger et kvantesprang, skal vi beholde posisjonen, sier Oddvar Aam.

Saken oppdateres.

I tre år har Marintek jobbet med fremtidsvisjoner for et senter de mener vil sette Trondheim på kartet internasjonalt. Med prosjektet Den tredje bølgen, som også har fått det internasjonale navnet The World Ocean Space Center, skal det Sintef-eide selskapet lokke til seg den fremste kompetansen internasjonalt, samt befeste sin posisjon som et av verdens fremste forskningsmiljøer innen maritim forskning.

– Senteret vil også utvilsomt styrke norsk maritim industri i utlandet, sier Oddvar Aam, tidligere direktør for Marintek og nå seniorkonsulent.

Publikumstårn

Marintek har allerede kommet langt i planleggingen av konseptet. De har utarbeidet et solid reklamemateriell og laget en presentasjonsfilm. I filmen tas vi med til en fremtidsby til sjøs, med både aktivitet over og under vannflaten. Det ligner på Dubai, men vi befinner oss ikke langt fra transittkaia på Nyhavna. Foruten ulike havlaboratorium, bølgebasseng, et spektakulært opplevelsessenter for både barn og voksne og kontorbygg, blir vi presentert for et gedigent publikumstårn. Vi fortelles at Norge og verden nå står overfor helt nye utfordringer, som krever ny forskning og nye ideer.

¿– Dette skal bli Europas havlaboratorium, men også en magnet og myldreplass for både myndigheter og næringsliv, mener Aam.

Det var etter å ha lest Forskningsmeldingen av 2005, at styret i Marintek bestemte seg for utarbeide visjoner for hvordan møte fremtidens konkurranse.

I forskningsmeldingen slås det fast at det maritime forskningsmiljøet i Trondheim er Europas tyngste maritime tekniske forskningsmiljø, og at flere land bør inviteres til å dra veksler på det norske miljøet. Regjeringen blir der bedt om å arbeide for at Marintek skal bli et europeisk forskningslaboratorium.

– Vi merker konkurransen fra både Kina og Brasil. Det er miljøer som nå er i ferd med å bygge seg opp, sier Aam.

En hybrid

Selv om anleggene til Marintek på Tyholt er 30 år gamle, holder de fortsatt en høy standard.

– Vi har i dag et ti meter dypt havbasseng på 80 ganger 50 meter. Det ble bygd ved å grave et hull i jorden. Kanskje fremtidens havbasseng bør ligge til havs, eller kanskje vi bør få en hybrid mellom anlegg både til havs og på land, spekulerer Aam.

En av fordelene med Trondheim, er at man her kommer raskt ut på dypt vann fra land.

– Vi må ta stilling til om vi ønsker å ligge på 100 eller 200 meters dyp, eller om vi helst bør ligge på 60 meter?

Aam mener det er viktig å samle den regionale kompetansen under samme tak.

– StatoilHydro på Rotvoll kunne jo flytte til oss, foreslår Aam, og legger til:

– Vi presenterer her en visjon. Nå begynner arbeidet med å sjekke realitetene i prosjektet. Styret bør innen ett år konkludere med hvilken løsning vi går for.

Aam håper byen ser at man her har muligheten til å skape noe spesielt, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

Et halvt OL

Men penger er også avgjørende for om prosjektet lar seg realisere. I dag har Den tredje bølgen en prislapp på ti milliarder.

– Det er et felles nasjonalt ansvar å sørge for at Marintek blir et europeisk laboratorium. Dette blir et spleiselag mellom stat og industri. Det er ikke spesielt dyrt. Det er bare snakk om et halvt OL eller to operaer, blunker Aam.

Grunnen til at Marintek presenterer planene om det flytende kunnskapssentret nå, er de siste ukers debatt i Adresseavisen om Nyhavnas fremtid .

– For oss vil det være en fordel at området fra Lade, Nyhavn-området og Møllenberg ses som et sammenhengende belte av boliger og kunnskapsbedrifter, sier han. Aam ønsker samtidig ikke å jage noen bort fra Nyhavn-området.

– Men man bør vurdere andre løsninger for enkelte virksomheter. Det ville gjøre Nyhavna til et mer attraktivt område, sier han.

At en flytting medfører at et stort areal på Tyholt frigjøres, mener Aam også må tas med i debatten, sett ut fra et byutviklingsperspektiv.

Kommunaldirektør Håkon Grimstad har ikke tidligere hørt om prosjektet, og sier på telefon fra utlandet:

– Dette høres spennende ut. Dette er noe kommunen må gå inn i, og vurdere nøye.

Han mener det er viktig å ikke kvele slike prosjekter fra starten av.

– Det spesielle her er at det er tunge og seriøse miljøer som står bak, sier han.

 
 
 
 
På forsiden nå