- Naturen på Lade må bevares

Titusenvis av turfolk går langs Ladestien i sommer. De passerer en rekke attraksjoner de fleste av dem ikke vet så mye om.

Saken oppdateres.

– Ladestien byr på flere opplevelser enn mange er klar over. Både når det gjelder kultur, historie og natur er det mye interessant å finne hvis man bare er klar over det, sier Karl H. Brox, som nettopp har utgitt boka «Langs Ladestien fra Ladehammeren til Være».

Boka gir en innføring både i Lades historie, i dyre- og fugleliv, i planter, trær og geologi. Den er også en håndbok med detaljerte beskrivelser av stiens ulike strekninger.

Brox skriver begeistret om opplevelsene på Lade, men han er også kritisk til noe av det som har foregått de siste årene.

Ulovlig utfylling

– Noe av det fine med Ladestien er at den ligger i et bynært strøk, samtidig som mye av strekningen har bevart et landlig preg. Blant annet på grunn av virksomheten på Østmarka er mye av kulturlandskapet bevart. Men dette gjelder ikke hele veien. Grilstadfjæra er for eksempel ulovlig fylt ut, og et viktig område for byens biologiske mangfold er ødelagt. Utfyllingen er aldri vedtatt i kommunen, men kommunen aksepterte likevel stilltiende at det skjedde. Ranheimsfjæra er også fylt ut. Den utfyllingen må stoppes, for Ladestien skal videreføres østover, og vi må beholde det naturpreget som er igjen, sier Brox, som er journalist i Adresseavisen med friluftsliv, natur og miljø som sine spesialfelter.



Først befolket

Da Ladestien ble åpnet i 1994, kunne publikum spasere 6,4 kilometer fra Ladehammeren til Rotvoll. I dag er stien 7,2 kilometer lang, og den skal utvides slik at det blir mulig å gå eller sykle langs fjorden helt til Være. Det meste av veien vandrer man gjennom Norges-historien.

Brox siterer professor Francis Bull, som sa at «intet sted i landet fornemmes enhet i historien sterkere enn på Lade». Brox forteller også om Lades historie helt fra landhevingen etter siste istid. Siden det meste av Lade ligger høyere enn Midtbyen, ble området tørrlagt tidligere. I de sentrale delene av Trondheim kommune er Lade derfor det stedet som først ble bosatt av mennesker.

Brox forteller videre om Harald Hårfagre, Ladejarlene, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, som gjorde Lade til kongsgård.



Vikingtid og krigsminner

– Lade gård har en lang og interessant historie. Lade kirke skriver seg tilbake til slutten av 1100-tallet. Lade har flere gamle husmannsplasser og en rekke krigsminner. Deler av Ladehammeren er gjennomhullet som en sveitserost etter tyskernes aktiviteter under krigen. I fjellet finnes blant annet en sykestue etter tyskerne som er svært godt bevart, sier Brox og forteller om Vestlandske Petroleumskompani, som etablerte seg på kaianlegget på Østmarkneset. De laget Tiger bensin. Senere ble de kjøpt opp av Esso, som i mange tiår har brukt tigeren som et symbol.



Rådyr, rev og mink

Han er også opptatt av det rike fuglelivet og av rådyr, rev, røyskatt, grevling, mink, oter og en og annen elg som forviller seg inn i området.

– Det har skjedd mange inngrep langs stien, men området har likevel beholdt bemerkelsesverdig mye vegetasjon og grønne arealer, sier Karl H. Brox, som har hatt det travelt som forfatter de siste månedene. Ved siden av boka om Ladestien har han nylig skrevet bok om Dovrefjell og Sunndalsfjella og bidratt til festskriftet til Finn Wagle.



På forsiden nå