Jihadist-forskeren som bor i terroristenes nabolag

Jihad-forsker Montasser Alde`emeh regnet med at politiet kom for å lete etter de terrorsiktede i hans nabolag.

Montasser Alde`emeh skriver på en doktorgrad om fremmedkrigere. Flere av dem bor i hans eget nabolag i Brussel. FOTO: Magnus Knutsen Bjørke  Foto: Magnus Knutsen Bjørke/Aftenposten

Saken oppdateres.

BRUSSEL: Bare et steinkast fra leiligheten til Montasser AlDe'emeh i bydelen Molenbeek i Brussel jakter politiet på den eneste overlevende terroristen fra Paris, Brahim AbdeslamDette er en bydel som har produsert terrorister igjen og igjen.

- Da jeg hørte at fransk politi fant spor som tydet på at terroristene hadde forbindelser til Belgia, regnet jeg med at det kunne føre dem hit til denne bydelen, sier AlDe'emeh til Afenposten og ser ut på Brussel-regnet.

Han skriver doktorgrad om unge menn som drar til Syria for å krige og har selv vært i IS-områder for å snakke med de som har dratt. Nå er han tilknyttet Radboud universitet i Nijmegen i Nederland.

LES OGSÅ: «Dypeste medfølelse med det franske folk»

Hvorfor Belgia?

- Belgia er det landet som i forhold til folketallet har flest syriafarere. Hvorfor er det så mange muslimer som blir radikalisert i Belgia?

- Dette er et meget delt land. Det har flere språk, fransk, tysk og nederlandsk. Belgiere søker også etter sin identitet. De fransktalende bryr seg ikke om hva som skjer i Flandern eller omvendt. Myndighetene er ikke opptatt av hva som skjer i moskeene der imamer som hverken kan fransk eller flamsk ikke når frem til ungdommen, forklarer han og viser også til økt arbeidsløshet og ungdom som føler at de ikke blir akseptert i samfunnet.

LES OGSÅ: Fikk sjokk da jeg hørte på radio at en fra vårt nabolag sto bak terroren i Paris

Det mener han gjør dem mer åpen for radikalisering.

- Hoveddelen av syriafarerne er fra 16 til 26 år. Dette er 11.september-generasjonen. De har vokst opp i en polarisert verden der den eldre garde sitter hjemme og ser Al Jazeera. De følger ikke med på belgiske medier. De går i moskeen der en samler inn penger til Syria eller folk i Irak. Når frustrasjonene vokser fordi de selv føler seg utenfor, så faller de lett for et radikalisert budskap.

Marokkanere mer radikale

De to store muslimske gruppene i Belgia kommer fra Tyrkia og Marokko. De fleste ungdommene som drar til Syria har røttene sine i Marokko.

- Tyrkerne er mer nasjonalistiske. De har kontakt med Tyrkia, som støtter deres moskeer, de er stolte av å være tyrkere. Det gjelder ikke marokkanerne, som mangler dette nettverket som dannes gjennom å føle at en hører til i en gruppe, sier han.

Mannen som nå er etterlyst over hele verden etter terrorangrepet, Salah Abdesalam, er født i Belgia, bodde i dette området, og har marokkansk familiebakgrunn.

LES OGSÅ: - Til Norge med falske pass og dokumenter

LES OGSÅ: - Folk har vært skeptiske, men ikke nok til at de avbestiller Paris-turen

Han viser til at andre land har klart å integrere muslimene bedre, fordi de har sterke strukturer eller identiteter, mens i Belgia finnes det ingen belgisk identitet.

Politiet mangler innsikt

Forskeren, som selv er muslim, sier at det også synes som om politiet ikke har oversikt. Det er tette nettverk i ungdomsmiljøene i en slik bydel med mange innvandrere.

- Folk her bor i små leiligheter, barneflokkene er store. Det gjør at ungdommene henger ute. De vet hvem som drar til Syria. For mange er de helter, forklarer han.

Dette er det som skaper mulighetene for terrorgrupper til å gjemme seg i Belgia. I tillegg mener han at dette er et land hvor det er enkelt å skaffe seg våpen.

- Du kan gå på jernbanestasjonen her og kjøpe deg en kalasjnikov for 800 euro, sier han til Afenposten.

LES OGSÅ: IS truer Washington

Hva må gjøres?

Selv om Montasser AlDe'emeh er kritisk til Belgias manglende integrering og ikke minst politiske partier som bare er interessert i muslimer som stemmekveg, så mener han at det muslimske miljøet selv har et meget stort ansvar for å demme opp for radikaliseringen.

- De muslimske religiøse lederne må argumentere mot dem som sprer radikalisering. Ofte hører du dem si om IS eller andre grupper: "De er ikke muslimer." Den holdningen er latskap. Imamene  må ta debatten. Det nytter ikke bare å fordømme de ungdommene som blir tiltrukket av dette, de må argumentere mot deres bruk av Koranen og andre tekster, forklarer han.

AlDe'emeh er selv aktivt med i et slikt arbeid. Han tar seg av ungdommer som kommer tilbake. Snakker med dem og får dem til å ta ut sin frustrasjon på andre måter enn å ty til vold.

Slutt på krigen i Irak og Syria

- Ikke minst bruker jeg mye tid på familien, særlig mødrene forsøker jeg å hjelpe, sier han.

AlDe'emeh mener at disse tiltakene han nevner vil bidra til å dempe antallet som blir radikalisert. Løsningen kommer ikke før en får slutt på krigen i Irak og Syria. Han mener det er nødvendig å dra opp nye grenser i Syria og Irak.

Løsningen hans er slik: Sunni- og sjiamuslimer må få avgrensede områder, slik en gjorde på Balken etter krigene der. Så må det muslimske samfunnet snakke sammen og finne løsninger. Først da vil en virkelig svekke hele grunnlaget for IS. Det er naivt å tro at denne krigen kan vinnes ved at man bomber mer, mener han.

Terrorangrepene i Paris
  • DATO: FREDAG 13. NOVEMBER
  • GJERNINGSPERSONER: 8 
  • OMKOMNE: 129
  •  SKADEDE: 352
  • De koordinerte angrepene skjedde på seks steder samtidig. Foreløpige tall viser 129 drepte. Rundt 352 er skadet, hvorav 99 alvorlig. Alle gjerningsmennene antas å være døde, men politiet jakter fremdeles på medskyldige. Lørdag kveld kunngjorde François Molin, den franske statsadvokaten, at syv terrorister er drept. Det er erklært unntakstilstand i Frankrike.
På forsiden nå