Slik ser den nye klimaavtalen ut

Det endelige forslaget til ny klimaavtale ble lagt fram lørdag klokka 13.30. Verdenssamfunnet skal nå ta stilling til om det vil ha avtalen eller ikke.

Laurent Fabius og Ban Ki-moon fikk stående applaus i Paris lørdag.  Foto: ntb scanpix

Saken oppdateres.

Navnet på den nye teksten er «Parisavtalen». Den er tolv sider lang og allerede oversatt til alle de offisielle FN-språkene.

Ingenting er avgjort før alt er avgjort i klimaforhandlingene i Paris.

LES OGSÅ: Venstre vil ha avgift på forurensing

LES OGSÅ: Er det mulig å styre klimaet? (pluss)

Det er derfor umulig å si noe definitivt om avtalen før den vedtas. Men tekstforslaget som foreligger, er nå et endelig utkast – det er ikke lagt opp til videre forhandlinger om innholdet.

Langsiktig mål

Det overordnede målet med avtalen er ifølge siste utkast å «holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader over førindustrielle nivåer», men samtidig å arbeide for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

For å gjøre det mulig å nå dette målet sikter partene i avtalen mot en topp i utslippene av klimagasser «så snart som mulig».

LES OGSÅ: 1,5 °C med bismak (pluss)

Etter at toppen er nådd, er målet at utslippene skal synke raskt nedover mot «balanse» mellom utslipp og fjerning av klimagasser i siste halvdel av århundret.

I avtaleforslaget understrekes det samtidig at det skal tas hensyn til utviklingsland i denne innsatsen. Det vil ta lengre tid for utviklingslandene enn for rike land å nå utslippstoppen.

Innsatsen skal skjerpes

Det ligger også inne i avtaleteksten at den samlede innsatsen for å nå målene i avtalen, skal styrkes over tid.

I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i denne innsatsen.

Det ligger også inne i avtalen at alle land skal legge fram nasjonale klimaplaner hvert femte år. Hver nye klimaplan bør ifølge avtalen utgjøre et framskritt sammenlignet med den foregående.

På forsiden nå