Kritikken har rast mot asylinnstrammingene, helt siden forslaget ble lagt på bordet. Det ga flertallet blaffen i da det ble vedtatt i går ettermiddag, skriver Aftenposten.

Dermed må asylsøkere i Danmark vente seg strammere kår.

Men vedtaket ble ikke fattet uten høylytt diskusjon i Folketinget, danskenes parlament. I mer enn tre timer raste frontene mot hverandre.

Følgende ord var en del av ordskiftet, ifølge den danske avisen Politiken:

«Rotete debatt», «sykelig nasjonalisme» og «symbolpolitikk.»

Totalt var det 81 politikere som stemte for forslaget, 27 stemte mot, mens én stemte blankt. Det var Venstre, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Konservative og flesteparten i Socialdemokraterne som stemte for forslaget.

Kofi Annan reagerer

FNs tidligere generalsekretær er bekymret over vedtaket til det danske parlamentet. Kallestad, Gorm

- Jeg er bekymret over den nye loven som ble vedtatt i Danmark i dag. Den står i skarp kontrast til de humanitære og sosiale tradisjonene som har vært i Danmark, og underbygger en bekymringsfull trend i europeisk politikk, skriver FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan på Facebook.

- Forsøk på å presse sine problem til nabolandene er ikke en bærekraftig strategi. Nå frykter jeg for hvordan andre land vil respondere på dette, skriver han, og oppforderer EU-landene til i fellesskap å utarbeide en god flyktningepolitikk.

Til VG sier Torbjørn Jagland at det kan bli aktuelt for Europarådet å vurdere om dette bryter med internasjonal rett.

– I henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er ikke konfiskering av eiendom lov. Det er også bekreftet gjennom en lang rekke dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier Jagland.

Vil beslaglegge verdisaker

Et av tiltakene i det omstridte vedtaket er at man kan beslaglegge verdisaker fra flyktninger, melder Aftenposten.

Asylsøkere som kommer til Danmark, må heretter regne med å gi fra seg eventuelle verdisaker som er verdt mer enn 10.000 kroner. Unntaket er gjenstander med stor affeksjonsverdi, som gifteringer.

Har asylsøkerne pengebeløp som overstiger 10.000 kroner, skal dette beslaglegges.

Verdiene de gir fra seg, skal brukes til å finansiere mat og opphold mens søknadene behandles.

Erna: - Uaktuelt i Norge

Lignende tiltak skal være uaktuelt i Norge, sier statsminister Erna Solberg til NTB.

Å ta fra asylsøkere verdisaker er uaktuelt i Norge, sier statsminister Erna Solberg (H). Poppe, Cornelius

Men hun understreker at asylsøkere i Norge ikke nødvendigvis skal ha tilgang på alle gratistjenester i Norge hvis de har evne til å betale for seg.

- Det er et helt annet prinsipp. Men vi beslaglegger ikke penger fra folk som kommer til Norge. Det er flyktningkonvensjonen som er grunnlaget for vurderingen av om du har behov for beskyttelse i Norge, ikke om du er fattig eller rik, sier statsministeren.

Hennes partikollega, Ingjerd Schou, mener vedtaket gir «vonde assosiasjoner», og at det minner henne om en helt annen tid, skriver VG.

- Vi skal ikke lenger tilbake enn til andre verdenskrig da jøder ble plukket fra sine verdigjenstander, sier hun til avisen.

Må vente på gjenforening

I tillegg innebærer vedtaket at økonomiske ytelser til asylsøkere settes ned med ti prosent.

De som vil søke om familiegjenforening, risikerer heretter å måtte vente i tre år i stedet for ett, hvis regjeringen får det som den vil. Familiemedlemmenes reise til Danmark må betales av asylsøkerne selv.

Dette får Amnesty i Danmark til å reagere.

- Et flertall i Folketinget må nå påta seg ansvaret for at ektefeller og barn skal leve atskilt og i usikkerhet om hverandres skjebne. Tre år er en evighet – spesielt i et barns liv. Det er en umenneskelig beslutning, sier konstituert generalsekretær Trine Christensen i Amnesty Internationals danske avdeling.

Hun omtaler vedtaket som «en svart dag for flyktninger i Danmark.»

- Det skjer ved å gjøre forholdene for asylsøkere så ulidelige at de oppsøker andre steder for å få beskyttelse og sikkerhet. Det er ganske enkelt uverdig, sier Christensen.

Danmarks innvandringsminister Inger Støjberg og utenriksminister Kristian Jensen under en pressekonferanse etter at de mandag måtte forsvare innstrammingene i landets asylpolitikk i EU-parlamentet Eric Vidal / Reuters / NTB scanpix

Innstrammingene har fått mye omtale i internasjonale medier, og de er blitt kritisert av FNs høykommissær for flyktninger, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og menneskerettsorganisasjonen Amnesty International.

Sveits og Nederland

Praksisen med å beslaglegge store pengebeløp og verdisaker fra asylsaker finnes imidlertid allerede i enkelte andre europeiske land. I Nederland kan asylsøkere få redusert økonomisk støtte hvis de har sparepenger og verdisaker som tilsvarer mer enn 56.000 kroner, ifølge avisa The Guardian.

Sveits beslaglegger verdier som overstiger 8.700 kroner, mens den tyske delstaten Baden-Württemberg angivelig har satt grensen på om lag 3.300 kroner.