Nettverkene som står bak terroren har blitt vanskeligere å oppdage.

- I flere land i Europa slår myndighetene til mot celler av terrorister, og avverger planlagte angrep. Men bak cellene ekistererer nettverk som kan telle flere hundre personer, og som disponerer avansert teknologi. Dette gjør at de kan holde kontakt, planlegge og koordinere angrep uten å bli oppdaget. IS og de ekstreme jihadistiske organisasjonene føler seg stadig mer presset, og vil prøve å slå tilbake, sier Mesøy.

Han mener de store terroraksjonene i Europa har som mål å ramme maktapparatet og spre frykt.

- Angrepet i Paris i november i fjor er et klassisk eksempel på dette. Terroristene slår til på en måte som gjør at et stort antall sivile blir rammet midt i hjertet av en stor by. Litt av krigen flyttes fra slagmarken til de moderne storbyene, sier Mesøy.

Mange er forberedt

Også leder av Senter for internasjonal og strategisk analyse, Helge Lurås, mener Europa må være forberedt på nye terroranslag de neste årene.

- I Europa er det et betydelig antall mennesker som sympatiserer med ideologiene til IS og al- Qaida, og begge er tydelige på at de ønsker terror. Blant dem som har reist fra Europa til Syria for å kjempe med IS, er det mange som både er forberedt på og har kapasitet til å gjennomfører terroraksjoner, sier Lurås.

Selv om myndighetene i flere land har avslørt planlagte terroraksjoner, har flere nettverk planlagt aksjoner uten å bli oppdaget.

- Dette er bekymringsfullt og indikerer at sikkerhetsorganisasjonene i Europa er så overveldet av utfordringen at de ikke klarer å ha tilstrekkelig oversikt. Situasjonen er spesielt utfordrende i Brussel og Paris, men det er grunn til å anta at grupper eller nettverk utvikler seg i flere europeiske byer uten at de blir identifisert av politiet, sier Lurås.

Trener hos IS

Økt mulighet for trening og forberedelser i IS-kontrollerte områder gjør at terroristene er bedre trent, og har større mulighet til å lykkes.

- Mye tyder på at noen av de mest omfattende terroraksjonene i Europa er planlagt, beordret og ledet fra Syria, sier Lurås.

Samtidig har terrorismen endret seg.

- Tidligere ble aksjonene gjennomført som bombeangrep, nå ser vi i økende grad kommandolignende aksjoner med bruk av både skytevåpen og bomber. I noen tilfeller har vi også sett rene knivangrep. Dette viser at de som står bak terroren er blitt mer fleksible og innovative i valg av virkemidler, sier Lurås.

I Europa var det flere terrorangrep på 1970-og 80-tallet, men det er forskjeller mellom terroren da og nå, påpeker terroranalytiker Atle Mesøy.

- Tidligere var det ofte nasjonalister som sto bak aksjonene. Et eksempel er IRA (Den irske republikanske arme), som kjempet for et gjenforent Irland. I Spania gjennomførte ETA (Baskerland og frihet) stadige aksjoner. Mye av terroren i dag er jihadistisk og delvis religiøst inspirert. Den skjer i større områder enn før og har en sterk forbindelse til Syria-konflikten. Det store antallet fremmedkrigere som har reist til Syria er en trussel mot sikkerheten i en rekke land. Spesielt mange fremmedkrigere har reist fra Belgia, sier Mesøy.