- En person med tilknytning til IS har ikke en veldig høy stjerne i Tyrkia. De har vært rammet av flere angrep som IS har tatt på seg skylden for de siste årene, og i tillegg har de slitt med at IS-krigere krysser grensen og blander seg med lokalbefolkningen, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International.

- De ser derfor svært alvorlig på en ulovlig grensekryssing fra Syria, og at han har den tilknytningen til IS, forbeholdt at det stemmer.

Utenriksdepartementet bekreftet onsdag at en norsk statsborger sitter fengslet i Tyrkia. De ønsker ikke å bekrefte at det er den 32 år gamle verdalsmannen som forsvant i desember 2014, for så å dukke opp i Den islamske staten (IS), som nå sitter fengslet i Tyrkia, men Adresseavisen har av flere uavhengige kilder fått bekreftet at det er nettopp det. Etter det Adresseavisen erfarer skal mannen for noen uker siden ha blitt anholdt for en ulovlig grensepassering fra Syria til Tyrkia.

Kritisert for grensekontrollen

Siri Neset, Tyrkia-forsker tilknyttet Chr. Michelsens Institutt, sier at verdalingen er den første nordmannen hun har hørt om som er pågrepet på grensen. Tyrkia har tidligere mottatt sterk kritikk fordi de ikke har hatt god kontroll ved grensene sine.

- Som en del av visum- og flyktningavtalen med EU har Tyrkia lovet å få bedre kontroll over grensene. Tyrkia har tidligere blitt kritisert for å ha muliggjort at fremmedkrigere kan dra frem og tilbake. Innenrikspolitiske og utenrikspolitiske kritikere av den Tyrkiske regjeringen mener at IS-attentatene i landet delvis er muliggjort ved at fremmedkrigere har etablert terrorceller.

Neset kjenner ikke til den konkrete saken med verdalingen, men uttaler seg på generelt grunnlag om fengsling i Tyrkia.

- Landet har blitt kritisert av Amnesty og andre for at folk fengsles uten lov og dom, og at folk kan sitte lenge uten at sakene deres kommer opp.

Ekeløve-Slydal fra Amnesty sier at man i tyrkiske fengsler risikerer å bli utsatt for vold.

Fellesceller mot tortur

- Tyrkia har en annen måte å håndtere denne typen folk på enn det vi har i Norge. Risikoen for en hardhendt behandling i fengselet er relativt stor, men han er også heldig stilt ettersom han er norsk statsborger. Norske myndigheter har slik jeg har forstått det allerede bedt om besøkstillatelse i fengslet, og de vil kunne bistå ham for å sørge for at hans rettigheter blir ivaretatt, både med tanke på behandlingen i fengslet og retten på en advokat.

Hun presiserer at hun tar forbehold om at opplysningene som har kommet frem er korrekte.

- I Tyrkia har tortur vært utbredt, så for å begrense dette har menneskerettighetsorganisasjoner og advokatforeninger i landet kjempet frem fellesceller. Det at det blir flere vitner til eventuelle overgrep har vært en måte å sikre seg mot at slikt skal forekomme på.

Kan ta tid

Ifølge Adresseavisens kilder kan prosessen bli langvarig hvis Norge ber om å få utlevert nordtrønderen. Hvis han derimot blir utvist fra Tyrkia, kan prosessen bli noe kortere.

Ekeløve-Slydal mener det er vanskelig å si noe om hvor lenge mannen blir sittende i Tyrkisk fengsel.

- Det vil ikke være mulig å si noe konkret om hva en kan forvente seg av den fremtidige prosessen og hvor lang tid denne vil ta før alle anklagepunktene fra Tyrkisk side er på bordet. I tillegg er det en utfordring i Tyrkia at rettsstatsprinsippene er på vikende front. De har en president og regjering som forsøker å styre domstolene i saker hvor de har en interesse, sier Ekeløve-Slydal, og legger til at hun ikke vet hvorvidt dette er en slik sak.

Siri Neset er Tyrkia-forsker tilknyttet Chr. Michelsens Institutt Foto: Privat