Brexit kan endre Storbritannia

- Brexit fører trolig til at Skottland forlater Storbritannia, og jeg er bekymret for fredsprosessen i Nord-Irland, sier Storbritannia-ekspert Gary Love ved NTNU.

Saken oppdateres.

Love er førsteamanuensis i moderne britisk historie ved institutt for språk og litteratur NTNU. Han er selv tilhenger av at Storbritannia skulle forbli innenfor EU.

- Dette er et hopp ut i mørket, sier han, ganske rystet over resultatet.

- Hvis vi ser på resultatene, er valget temmelig klart. 52 prosent vil forlate EU. Hvis vi bryter ned tallene, er England klart for å bryte. Wales har også et flertall for brudd, mens Nord-Irland og særlig Skottland er overveldende for å forbli innenfor. Uavhengighet for Skottland blir en enda viktigere sak nå. Bruddet med EU rettferdiggjør en ny folkeavstemning i Skottland, og det vil sannsynligvis ende med et stort flertall for uavhengighet. Det vil være en massiv protest mot det konservative partiet, sier Love.

LES OGSÅ: Grande: - Veldig alvorlig for Europa

- Skaper skiller i Nord-Irland

Han er bekymret for fredsprosessen i Nord-Irland.

- Det umiddelbare problemet er Nord-Irland og fredsprosessen. I dag kan unionistene reise fritt i Irland og  jeg frykter for at brudd med EU kan øke motsetningene mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland.

Gary Love regner med at Storbritannia og EU kommer frem til en fornuftig avtale løpet av de to årene, minst, det tar å løsrive seg fra EU. De økonomiske effektene vil imidlertid være uvisse. Pundet har allerede stupt til et nivå det var på 80-tallet.

- Mer til høyre

- Det som er sterkt bekymringsverdig i det lange løp er hva dette gjør med Storbritannia som nasjon. Denne kampanjen har vært temmelig forferdelig, med mye fokus på smale saker som immigrasjon og velferdsutbetalinger. Jeg tror dette vil flytte politikken til høyre og splitte Storbritannia enda mer. Kommer vi til å se ytre høyre i Storbritannia? Historisk har i vi vært motstandsdyktige mot ytre høyre politikk. Arbeiderpartiet og venstresiden kan bli svekket enda mer.

Farvel til Cameron

Love regner med at David Cameron på et tidspunkt vil han bli erstattet av noen lenger ut til høyre i partiet, sannsynligvis Boris Johnson, som han tror vil føre en mer neoliberal politikk.

- Når vi fjerner oss fra Europa, så vil det påvirke velferdsgoder som ferier, svangerskapspermisjoner. Det vil bli mer frivillige ordninger som bedriftene får bestemme.

Et annerledes Storbritannia

- Jeg er redd for hva slags land Storbritannia vil bli. Vi har ofte feiret immigrasjon, forskjellighet og inkludering. Storbritannia har ønsket å spille en global rolle, og befolkningen er veldig global. Nei til immigrasjon og nei til medlemskap kan gjøre Storbritannia til et mer innadvendt land. Mer selvopptatt, mindre interessert i den ytre verden. Hvis "britishness" brytes ned, kan engelsk nasjonalisme, hvit nasjonalisme, bli en standard som gjør at de som ikke passer inn i modellen ikke føler seg så inkludert lenger. Det er min frykt på lang sikt, sier Gary Love.

Gary Love frykter for hva bruddet med Eu vil gjøre med Storbritannia.  

Gary Love frykter for hva bruddet med Eu vil gjøre med Storbritannia.  

Det du trenger å vite om Brexit på ett minutt.

Fakta om britenes folkeavstemning
  • * 51,9 prosent av britene har stemt for at landet skal forlate EU, 48,1 prosent har stemt for å bli i Unionen.
  • * Nærmere 17,4 millioner briter stemte for brexit, mens 16,1 millioner ønsket å bli værende i EU.
  • * Valgdeltakelsen var på 71,8 prosent.
  • * England og Wales stemte for brexit, mens det i Skottland er et stort flertall som har stemt for fortsatt EU-medlemskap.
  • * Ut-sidens leder Nigel Farage kaller 23. juni for landets nye uavhengighetsdag.
  • * Finansmarkedene verden over reagerer kraftig negativt på utfallet av den britiske folkeavstemningen.
  • * Pundet har falt til sitt laveste nivå siden 1985.
  • * Også den norske kronen har reagert negativt på brexit.
  • Kilde: NTB
Fakta om britenes forhold til EU
  • 1961: Storbritannia søker for første gang om medlemskap i EU-forløperen Det europeiske fellesskap (EF).
  • 1963: Frankrikes president Charles de Gaulle legger ned veto mot britisk medlemskap.
  • 1967: Britene søker igjen og blir møtt med et nytt fransk veto.
  • 1969: Storbritannia fornyer søknaden etter at de Gaulle går av som president.
  • 1973: Storbritannia blir medlem av EF.
  • 1975: Storbritannias medlemskap blir bekreftet i en folkeavstemning der 67 prosent stemte ja.
  • 1993: Maastricht-traktaten trer i kraft i 1993, EF omdannes til den mer omfattende Den europeiske union (EU).
  • 1995: Schengen-avtalen blir etablert som et regelverk for felles grensekontroll og passfrihet i Europa. Storbritannia og Irland blir ikke med.
  • 2002: Euroen blir etablert som felleseuropeisk valuta. Storbritannia står utenfor.
  • 2015: Storbritannias statsminister David Cameron lover en ny folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap.
  • Februar 2016: Cameron inngår en ny avtale med EU om grunnlaget for fortsatt britisk medlemskap. Avtalen henter visse rettigheter tilbake til London.
  • 23. juni 2016: Storbritannia holder folkeavstemning for å avgjøre om landet skal forbli EU-medlem eller gå ut av unionen.
  • 24. juni: Litt over klokka 7 norsk tid fredag blir det klart at et flertall på 52 prosent av britene har stemt for å forlate EU.
På forsiden nå