Europeisk forskningssamarbeid:

- Usikker dag med mange spørsmål

Sintefs mann i Brussel anbefaler Storbritannia å gjøre som Norge: Fortsette som fullverdig medlem i det europeiske forskningssamarbeidet.

Saken oppdateres.

Dagen etter britenes nei til EU, er det flere spørsmål enn svar på forskningsstiftelsen Sintefs kontor i Brussel. Det er åpent om Storbritannia fortsetter i det europeiske forskningssamarbeidet Horizon 2020, EUs program for forskning og innovasjon som skal gå fram til 2020 – som navnet tilsier.

Dette forskningsprogrammet er den aller viktigste grunnen til at Sintef og NTNU har kontor i Brussel. EU finansierer programmet Horizon 2020 for forskning og innovasjon med 80 milliarder euro i perioden 2014–2020.

LES OGSÅ: Senterpartiets Marit Arnstad mener reaksjonene på Brexit er preget av sjokk. Hun advarer mot å tro at høyreekstreme nasjonalister har overtatt.

Mye usikkerhet

- Nå går Storbritannia ut av EU, men veldig mye mer enn det er ikke klart, sier forskningsdirektør Petter Støa i Sintef med base i Brussel.

- Den nye situasjonen har skapt mye usikkerhet og mye diskusjoner. Hva skjer nå og hvor fort?, spør Støa.

Han slår fast at britene sitter med et avtaleverk der noen avtaler strekker seg i noen måneder framover og andre over flere år.

- Nå kommer det til å være mange folk som skal finne ut hva som skjer når. Skal britene hoppe ut av alt med en gang for å reforhandle alle avtaler som utenforstående eller blir de til avtalene går ut?

Storbritannia kan gjøre som Norge

Mange av prosjektene i det store europeiske forskningsprosjektet involverer britene, og flere har briter som koordinator. Støa slår fast at Storbritannia kan følge Norge og fortsette som fullverdig medlem i forskningssamarbeidet selv om landet trekker seg ut av EU. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er Norge 100 prosent med i forskningsprosjektet og Støa oppfatter at Norge blir tatt på alvor i de innerste kretsene av samarbeidet. Slik kan også Storbritannia beholde sin rolle, tror han.

- Det er to ytterpunkt for Storbitannia: Enten fortsetter de som før og tar en norsk rolle i EUs forskningssamarbeid, eller de trekker seg ut og blir seg selv fullt og helt.

Petter Støa i Sintef mener Norge og Europa har et skjebnefellesskap for å lykkes med industri og være innovative i framtida. Han tror dette gjelder Storbritannia også, om enn i mindre grad enn Norge på grunn av folketallet.

- Vi trenger EU for å ha en solid base for å konkurrere med USA og Asia. Bedrifter trenger å selge produktene sine, og det holder ikke å bare ha en norsk eller britisk base. Derfor er det viktig å delta i det europeiske forskningssamarbeidet for innovasjon i industrien, sier Petter Støa.

Horizon 2020 overlever uansett

Derimot er han ikke så bekymret for hva som skjer med forskningsprogrammet Horizon 2020 om Storbritannia trekker seg ut av det.

- Landet er ikke en så stor del av forskningssamarbeidet at prosjektet står og faller på det, sier han.

- I europeisk økonomi er det Tyskland som er den største motoren. Deretter kommer Frankrike og på tredje plass har vi Storbritannia. Sammen med folketallet er dette også grunnlaget for hvor mye penger de ulike landene bruker på Horizon 2020, sier Støa.

LES OGSÅ: NTNU åpner Brussel-kontor

Forskningsdirektør Petter Støa ved Sintefs Brussel-kontor 

Forskningsdirektør Petter Støa ved Sintefs Brussel-kontor 

Horizon 2020 - samfunnsutfordringene

Sju sentrale samfunnsutfordringer er utpekt:

  • 1. Helse og demografisk endring
  • 2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi
  • 3. Sikker, ren og effektiv energi
  • 4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
  • 5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer
  • 6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
  • 7. Sikre samfunn
  • Kilde: Forskningsrådet.no
På forsiden nå