Oslo: – Nå vet vi ennå ikke hvem som står bak, men alle med tilstrekkelig innflytelse er personer som har hatt en lang militærkarriere, personer som har sin lojalitet til militæret – mot enhver fiende av landet. Presidenten og regjeringen kan også bli regnet som en fiende, og blir nå anklaget for forræderi, sier Tyrkia-forsker Einar Wigen ved Universitetet i Oslo til NTB fredag kveld.

– Politisk utrenskning

Wigen sier at de som har valgt seg en karriere i militæret, ikke er personer som i utgangspunktet støtter Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og regjeringspartiet AKP.

– Det har vært et enormt press fra regjeringen mot militæret siden 2008. Det har vært en politisk utrenskning av offiserskorpset, noe som har skapt mye bitterhet. Nå smeller dette tilbake mot regjeringen, selv om det er for tidlig å si hva utfallet vil bli, sier Wigen.

– Mer autoritært

Forskeren mener også at konflikten med det kurdiske arbeiderpartiet PKK har bidratt til å gi militæret økt makt og handlingsrom.

– At Erdogan og regjeringen siden i fjor har pisket opp stemningen og polariseringen i samfunnet, har gitt militæret større handlingsrom, sier Wigen.

Uansett hvordan det som ser ut som et kupp utvikler seg, ser forskeren ikke lyst på situasjonen.

– Det kommer neppe noe godt ut av dette. Vi vil nok se et enda mer autoritært Tyrkia fra og med i morgen av, uansett utfall, sier Einar Wigen.

Mindre makt til militæret

Ifølge Tyrkia-ekspert Camilla Nereid har AKP og president Erdogan lenge jobbet for å svekke militærets politiske makt. Hun sier til Nettavisen at dette trolig er grunnen til at den militære fraksjonen nå gjør et forsøk på å kuppe makten i landet.

– Militæret har helt siden starten vært negative til AKP og de truet med kupp tilbake i 2007 i protest mot AKPs presidentkandidat Abdullah Gül. Allerede fra de kom til makten i 2002, har AKP jobbet for å frata militæret den politiske makten de har hatt i landet. Det har vært den kanskje viktigste demokratiske reformen for AKP, blant annet kan militære nå stilles for sivile domstoler, noe de ikke kunne tidligere, forteller hun.

President Erdogans nedtrapping av militærets politiske makt har blitt godt mottatt blant mange tyrkere. Nereid sier disse endringene og Erdogans popularitet gjør at militæret ikke har folket med seg, slik de hadde ved kuppet i 1980.

Mennekser foran tyrkiske tanks ved flyplassen i Stanbul i natt. Foto: ap