– Det er nå arbeidet med å utforme lavutslippspolitikken virkelig starter, sier Helgesen.

Klimaplanen som kommisjonen la fram onsdag, stiller ulike krav til forskjellige land, og de rikeste må kutte mest. Norge må ifølge forslaget kutte 40 prosent av utslippene sammenlignet med 2005-nivå innen 2030. Dette gjelder ikke-kvotepliktig sektor: transport, landbruk, avfall og bygg.

Kommisjonen vil åpne for begrenset kvotehandel mellom EU og Norge og Island, så vel som noen andre fleksible løsninger. Det som betyr at Norge ikke må ta hele kuttet innenfor landegrensene,

– Må ta mye hjemme

Helgesen vil ikke konkretisere hvor mye av kuttene Norge skal ta her.

– Det er ikke slik at vi har ubegrenset fleksibilitet. Det åpnes for å kjøpe kvoter, men det blir klare tak og begrensninger, presisere Helgesen.

– Vi må kutte mye hjemme, men det er for tidlig å tallfeste det nå, sier Helgesen, som antyder at vi først vil få svar på dette i 2017.

Han varsler en foreløpig vurdering i høst, men påpeker at Norge skal forhandle med EU i et års tid.

Lavutslippssamfunnet

Arbeiderpartiet mener Norge må ta de største kuttene her.

– Det er vanskelig å si eksakt på prosenten hvor mye av dette vi skal ta hjemme. Men vi må tilstrebe oss å ta langt det meste her. Det gjør at vi omstiller oss til et lavutslippssamfunn, sier Terje Aasland som leder partiets miljøfraksjon på Stortinget.

SV mener Norge bør la være å bruke EUs fleksible mekanismer, og ber regjeringen gi en avklaring:

– Det er fortsatt i det blå hva de norske utslippene vil være i 2030. For å nå våre internasjonale forpliktelser og sikre forutsigbarhet for folk flest, må regjeringa snarest avklare hvilke klimamål de styrer etter, sier partisekretær Kari Elisabeth Kaski.

For hver sektor

Miljøpartiet De Grønne mener målet EU setter er ambisiøst, men nødvendig. Talsperson Une Aina Bastholm forventer at regjeringen alt i neste år statsbudsjett legger fram mål for hver sektor.

– Det er statsrådene med ansvar for landbruk, transport, industri, energi og bygg som skal har ansvaret for at utslippene kuttes, ikke klima- og miljøministeren, sier hun til NTB.

Hun advarer mot å benytte sjansen EU gir til å betale for at utslippskutt blir gjort i andre land, i stedet for å kutte selv. Vi må bygge opp norsk kompetanse og miljøvennlig teknologi som vi kan eksportere, mener hun.

Venstres Trine Skei Grande mener Norge er godt rustet til å ta EUs utfordring, men påpeker at det blir nødvendig med et skatteskifte som gjør det lønnsomt å gjøre grønne valg.

Grønnere transport

Både Bellona og Naturvernforbundet peker på at Norge må gjøre mye for å nå målene i transportsektoren. Denne sektoren står for 31 prosent av norske klimautslipp. 60 prosent av dette kommer fra personbiler.

– EU-kommisjonen ber oss i praksis om en storstilt satsing på sykkelveier, kollektivtrafikk og bedre kildesortering. I tillegg må bilbruken kraftig ned. Dette må regjeringen følge opp slik at flere får muligheten til å ta miljøvennlige valg i hverdagen, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Transportforsker Lasse Fridstrøm mener det er på høy tid å diskutere virkemidlene.

– Vi må få en massiv utskifting av kjøretøyene til null- og lavutslippskjøretøy, også godsbilene, hvis vi skal få ned utslippene med 40 prosent. Det blir svært krevende, men er ikke umulig, sier forskeren ved Transportøkonomisk institutt.

– EUs klimaplan gir stort rom for fleksible mekanismer og kreativ bokføring av utslipp, sier SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski, som ber om at Norge ikke benytter seg av disse mekanismene. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Talskvinne Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, forventer at regjeringen legger fram mål for klimakutt i hver sektor allerede i neste års budsjett. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix