I 2011 vinner IBMs datamaskin Watson førsteprisen over to av de mestvinnende deltakerne i det amerikanske TV-quiz-programmet «Jeopardy».

Hver gang Watson blir stilt et spørsmål under TV-programmet, bruker maskinen tre sekunder på å finne frem til riktig svar.

De tre sekundene bruker datamaskinen til å gå gjennom hundrevis av prosesser på én gang.

Forstår verden nesten som et menneske

Watsons seier i Jeopardy har stor underholdningsverdi og blir en hit på Youtube. Men bak «datahjernen» ligger tre år med 20 forskeres intense arbeid for å utvikle teknologien kalt DeepQA.

Målet har vært å skape en ny generasjon av teknologi som kan finne svar i ustrukturerte data på en mye mer effektiv måte enn tidligere teknologi har klart.

Det revolusjonerende med dataplattformen Watson er at den kan forstå verden nesten på samme måte som mennesker gjør, gjennom sansene, læring og opplevelse.

Kreftrammet kvinne fikk hjelp

Nettopp helse er det mest spennende området Watson kan revolusjonere. Tidligere i år klarte Watson å løse et medisinsk mysterium, som leger ved et sykehus i Tokyo hadde klødd seg i hodet over i flere måneder.

De forsøkte i lang tid å finne riktig behandling til en kvinne med leukemi, men hvert forsøk på å bekjempe leukemien feilet.

Da IBMs genierklærte datamaskin Watson tok over, brukte den bare ti minutter på å studere pasientenes medisinske journal og kryssjekket informasjonen om hennes tilstand med over 20 millioner onkologiske rapporter.

Watson konkluderte med at kvinnen ikke hadde den formen for leukemi som legene først trodde, men derimot en svært sjelden variant som krevde en annen type behandling enn den hun hadde fått, skriver Siliconangle.

Kommer til Oslo

Oslo Cancer Cluster (OCC) har inngått et samarbeid med IBM. Watson skal nå få sitt eget innovasjonslaboratorium i lokalene til OCC, som ligger i tilknytning til Radiumhospitalet. Her skal IBM-ansatte samarbeide tett med både sykehuset og forskningsmiljøet, forteller Ketil Widerberg, daglig leder ved OCC.

– Vi har et nasjonalt helsesystem, biobanker og registre som Kreftregisteret, som gjør Norge unikt sammenlignet med andre land. Vi har store mengder data, men vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem, sier Widerberg.

  • 19. og 20. september arrangerer Aftenposten en ny konferanse om teknologi og fremtidens arbeidsmarked. Her er kunstig intelligens ett av temaene, og Watson blir presentert. Les mer om konferansen her.

Kreft til å leve med

Widerberg synes teknologien er veldig spennende og lovende for det han kaller «presisjonsmedisin».

– Det er store muligheter i behandling og forståelse av strukturerte og ustrukturerte data, som kan bidra til å gjøre kreft til en kronisk, men ikke-dødelig sykdom, sier Widerberg.

– Den type dataprogrammer som IBMs Watson representerer er selvlærende og kan analysere og behandle data på en slik måte at den kan anbefale hvilken type behandling en pasient skal få. Det kan hjelpe en lege, slik at han eller hun kan ta en mer presis avgjørelse, på et tidligere tidspunkt enn i dag, forteller Widerberg.

– Vi er nok litt i samme situasjon som da vi utviklet oljeindustrien: Vi hadde råoljen, men visste ikke hvordan vi skulle få den opp. Vi måtte samarbeide med store, internasjonale aktører for å bygge opp norsk industri. Det samme er målet vårt nå, vi skal bygge opp norsk helseindustri innen helsedata og kreftbehandling, forteller Widerberg.

Pløyer som en traktor

Bjørn Magnus Mathisen, stipendiat innen kunstig intelligens og maskinlæring ved NTNU og SINTEF, forteller at det har skjedd en enorm utvikling de siste 5–10 årene.

– Akkurat som en traktor kan pløye større områder på kortere tid enn vi mennesker kan for hånd, kan Watson og andre maskiner med kunstig intelligens få oversikt over store mengder data på mye kortere tid enn vi mennesker har mulighet til. Derfor vil teknologien først revolusjonere områder der det finnes mye data, som innen helse og transport, forklarer Mathisen.

Forstår «vanlig» språk

Datamaskiner har lenge vært til hjelp i helsesektoren, men det har frem til nå vært en utfordring at maskinene ikke forstår naturlig språk.

Fordi Watson forstår naturlig språk og kan svare, er det ikke lenger nødvendig å oversette forskningsartikler, retningslinjer for behandling, pasientjournaler og epikriser, lærebøker, notater og eposter til strukturert dataspråk.

En lege kan stille Watson et spørsmål og beskrive pasientens symptomer og andre relevante faktorer. Watson analyserer informasjonen fra legen og kombinerer den med de nyeste forskningsresultatene og undersøker alle tilgjengelige kilder.

Les også: Se opp for selvgående minibusser

Når Watson er «ferdigtenkt» vil det komme en liste av potensielle diagnoser sammen med et estimat som viser validiteten i hver enkelt diagnose.

Professor Gunnar Sæter, leder ved Institutt for kreftforskning, forteller at kreftmedisinen utvikler seg slik at hver enkelt pasient blir mer og mer unik.

– Dataene som skapes for en enkelt pasient blir så store at vi trenger hjelp fra kunstig intelligens for å tolke dem, sier Sæter.

Han tror kunstig intelligens kan være med å gi kreftpasienter en mer presis behandling, men sier at en maskin ikke kan være alene om å gjøre vurderingen av en pasient.

– Det er ikke slik at en maskin kan gjøre alt uten at legene tenker selv. Vi vil fortsatt trenge en god klinisk pasientvurdering. Vi må finne en god måte å kombinere dette på, og det er det vi begynner å lære om nå, sier Sæter.

Les også: Volvo satser stort på førerløse biler

Tilgang til den nyeste kunnskapen

Thomas Anglero, innovasjonsdirektør i IBM, tror Watson kan gjøre en stor forskjell i behandling av kreftpasienter i Norge.

– Watson har allerede blitt trent ved USAs fremste kreftsykehus. Målet er at enhver lege på ethvert sted i Norge skal kunne få tilgang til den aller nyeste kunnskapen på feltet via Watson, sier Anglero.

Watson er ikke eneste «datahjerne», eller kunstig intelligens, som kan brukes i helsebransjen. Store aktører som Google og Amazon har gått tungt inn og investert i selskaper som utvikler kunstig intelligens.

Roboten «Pepper» har fått jobb i sikkerhetskontrollen

Forstår skjult mening

Watson er likevel ledende på feltet, og datahjernen kan brukes i langt flere områder enn helsesektoren. Tidligere i år inngikk IBM et samarbeid med SoftBanks Robotics om å laste inn data og kunnskaper i sistnevntes robot kalt «Pepper».

Målet er å gi roboten en forståelse av skjult mening i data som tradisjonelle datamaskiner ikke kan forstå, blant annet sosiale medier, videoer, bilder og tekst.

  1. Ikke alle er like begeistret for roboter. I Kina og India gjør de tusenvis av fabrikkarbeidere arbeidsledige

Gjenkjenner følelser

Det karakteristiske med Pepper er at det er den første roboten som kan gjenkjenne de viktigste menneskelige følelsene og tilpasse atferden sin etter samtalepartnerens humør.

Les også: Trondheim kan bli først i verden på førerløse passasjerferjer

Basert på stemmen din, uttrykket ditt i ansiktet, kroppsbevegelsene dine og ordene du bruker, tolker Pepper følelsene dine og svarer deg på en passende måte.

I dag bruker 140 Softbank-mobilbutikker i Japan Pepper til å hilse kundene velkommen, informere og underholde dem. En stor bankkjede i Japan har «hyret» Pepper til å informere bankens kunder på ulike språk. Tidligere i år ble det kjent at belgiske flyplasser skal sikres ved hjelp av roboter, og Pepper er først ut.

Gjennombrudd

Selv om det er blitt forsket på kunstig intelligens siden 1950-tallet, er det først nå det skjer et gjennombrudd i teknologien.

Men følger det ikke med noen utfordringer?

– I det verste tilfellet kan det for eksempel brukes i en cyberkrig til å gå til angrep på infrastruktur i samfunnet, men jeg tror slike ting ligger langt frem i tid. Den største faren er nok at kunstig intelligens vil ta over mange jobber og på den måten øke ulikheter i samfunnet. Til syvende og sist kan kunstig intelligens gi oss så mange muligheter og positive endringer at det veier opp for eventuelle utfordringer, mener Mathisen ved NTNU.

Kilder: IBM, Wikipedia, Inverse, Siliconangle, Association for the Advancement of Artificial Intelligence, SoftBank Robotics

Watson kan ikke bare forstå spørsmål, raskt finne riktig svar og snakke. For å vinne i TV-konkurransen Jeopardy var Watson nødt til å forstå og analysere referanser og metaforer, som «feeling blue». Foto: Seth Wenig/AP/NTB Scanpix
Dr. Robert Darnell (til venstre), administrerende direktør i New York Genome Center og Dr. Ajay Royyuru , direktør for IBM Computational Biology Senter diskuterer hvordan IBMs Watson vil brukes for å skape mening i store mengder genetisk data og medisinsk informasjon, for å identifisere personlige behandlinger for kreftpasienter. Foto: Feature Photoservice