Små barn kan bli mer redde av foreldrenes reaksjoner enn av angrepet, mener ekspert

- Så tett på hendelsen er det ikke lett å si at vi skal leve som før. Men lykkes vi ikke med det, får frykten grep om oss, sier psykologspesialist Atle Dyregrov.

Politisperringer utenfor Manchester Arena dagen etter angrepet mot popkonserten.   Foto: Scanpix

Saken oppdateres.

Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi er en av Norges fremste eksperter på traumer hos barn.

LES OGSÅ: Arenaer er enkle mål

Ved å angripe en popkonsert med barn og unge rammes samfunnets mest sårbare, mener han. Britisk politi sier at en person utløste eksplosjonen som drepte 22 mennesker, inkludert selvmordsbomberen. Det er uklart hva som er motivet bak.

- Må ses i perspektiv

- Barn er det kjæreste vi har. De er fremtiden, det viktigste. Ved å ramme dem, skaper man mest mulig frykt. Desto viktigere blir det å se terroren i perspektiv. Vi kan ikke legge opp livet etter en terroraksjon i England.

LES OGSÅ: May kaller inn til kriseråd

Selv om vi i Norge hadde en slik hendelse som tok 30–40 liv hver måned, vil det fortsatt være færre enn tallet på dem som tar sitt eget liv i landet vårt. Det er andre ting som er like farlige som terror. Vi kan ikke la våre liv styres av det som får oppmerksomhet i mediene.

- Fortsatt ikke farlig

Dyregrov forstår foreldre som nå er redd for å sende barn på fotballcuper eller andre store arrangementer i England.

- Men vi må snakke ned bekymringene. For dem som rammes av terror er det forferdelig, men det er fortsatt ikke særlig farlig å gå på popkonserter eller andre store arrangementer.

LES OGSÅ: Enkel terror vanskelig å bekjempe

- Ha antenner

Dyregrov mener foreldre og voksne har et stort ansvar for å følge opp barna slik at ikke engstelsen bygger seg opp.

- Alle barn i dag lever i et mediesamfunn, fra de er bitte små. Voksne må ta dette på alvor og ha antenner. Hvor mye vi skal snakke med barn varierer. Noen barn er engstelige og blir lett redde. Andre tar det ikke inn i det hele tatt. De er forskjell på en femåring og en fjortenåring. En 14-åring trenger forklaringer som en femåring ikke skal ha. Små barn kan bli mer redde av de voksnes reaksjon, enn selve hendelsen. Det er viktig at de voksne opptrer rolig, følger med på barnas mediebruk og er til stede.

Kan flytte terskelen

Psykologen mener mennesker har en enestående evne til å returnere til en normaltilstand. Han mener likevel at hyppige hendelser kan utfordre denne evnen.

LES OGSÅ: Storbritannia i sorg etter angrepet i London

- Etter terroren på Utøya var folk mer redde, men det normaliserte seg. Men med mange hendelser på kort tid, kan det kanskje skje en akkumulering slik at terskelen for bekymring senkes.

Psykologen tror også det kan skape mer fremmedfrykt når angrepene knyttes til islamistisk terror. De utrygge barna er mest sårbare for akkurat det, mener han.

- Begrens mediebruken

Atle Dyregrov mener det er viktig å ikke bli for oppslukt av nyheter om terroraksjoner.

- Jo, mer vi ser på nyheter, jo mer redde blir vi. Jeg skjønner at det må rapporteres, men jo mindre omfattende og mer dempet det gjøres, jo bedre er det for folkehelsen.

Atle Dyregrov advarer mot å bli oppslukt av nyheter om terror.  
        
            (Foto: Scanpix)

Atle Dyregrov advarer mot å bli oppslukt av nyheter om terror.   Foto: Scanpix

På forsiden nå