- Der og da konkluderte jeg med at døden var en reell utgang. Jeg hadde tøyd strikken for langt. Tankene begynte å gå til de der hjemme i Norge, forteller André Spica.

Den erfarne friluftsmannen har opplevd tøffe forhold både sommer og vinter. Han hadde ikke sett for seg at selve toppstøtet til toppen av verdens høyeste fjell skulle bli så hardt.

Les også: Oksygen-mysterium på Mount Everest for Guri Anne fra Trondheim

Slet med dehydrering

- Jeg var en av de sprekeste i følget hele veien opp, men selve toppstøtet ble mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Jeg begynte å slite med væskeinntak og dehydrering. Jeg fikk trøbbel med å få inn nok luft i lungene. Selv små anstengelser ut over å gå skritt for skritt, medførte at jeg kollapset i hyperventilering og hadde store problemer med å få kontroll på pustingen og å få pustet skikkelig ned på lungene. Det er noen berghammere som må klatres. Og der var det spesielt tungt. Dette gjentok seg oppover mot toppen. Da jeg til slutt stod på toppen, var jeg utmattet og svært usikker på om jeg skulle klare å komme meg ned. Jeg belaget meg på at jeg kanskje ikke kom til å overleve. Der og da ble det hvisket noen ord mellom meg og fjellet, forteller Spica.

Da han kom ned etter å ha gått time etter time med fullt fokus på å makte ett skritt av gangen, satte han seg ned for seg selv og skrev en debrief. Der står mange av de ordene du har lest over.

Les også: Fire personer er funnet døde i et telt i den høyeste leiren på Mount Everest

Khumbuhoste

Spica har en mistanke om at toppturen ble så tung ligger i at han ble rammet av den såkalte Khumbuhosten mens han drev akklimatisering i Base Camp på foten av Mount Everest. Spica fikk etter hvert så kraftig hoste at han måtte flys ned fra fjellheimen og brukte ei uke på å komme seg og bli kvitt hosten.

Les også: Klatret opp Mount Everest på 26 timer uten oksygen

Et par uker senere var han på plass i den øverste leiren i Mount Everest. Derfra tar klatrerne toppstøtet.

La topptau i hemmelighet

Problemet da var at tauene som er nødvendig for å kunne ta seg til topps, ikke var på plass. Disse tauene blir satt opp foran hver sesong og det er klatreselskaper som tar på seg å gjøre dette.

- I midten av mai var ennå ikke disse på plass. Da bestemte en annen gruppe som lå i campen at de i all hemmelighet skulle gå opp og klargjøre tau og bestige toppen. En av sherpaene i vår gruppe fikk nyss i dette. Dermed var vi i gang bare noen timer senere. Vi måtte droppe hviledag i camp 2 og gikk rett videre til camp 3 og 4 de påfølgende dagene. I camp 4 hadde vi noen timers hvile før vi gikk løs på toppstøtet, sier Spica.

Stolt og fornøyd

Men 16 mai stod han altså på toppen. Utmattet og ikke i stand til å glede seg og nyte øyeblikket slik man vanligvis gjør når man når målet.

I midten av mai var ennå ikke topptauene klatrerne trenger for å komme seg opp på plass. Da bestemte en annen gruppe enn Spicas som lå i campen at de i all hemmelighet skulle gå opp og klargjøre tau og bestige toppen.

Likevel har han fått flotte naturopplevelser og er selvfølgelig glad for at han kan sette toppen av Mount Everest på listen sin.

Dette sammen med erfaringen og bekreftelsen på at kroppen har mye å gi om viljen er sterk nok gjør at det er en stolt og fornøyd mann som nå er tilbake i Norge.

Det går ikke bra med alle

Og så er han ærlig på at det er ulemper med en tur i Mount Everest. Dette går på søppelet klatrerne legger igjen i fjellet. Og at det faktisk ligger folk oppe i fjellsiden som ikke snudde tidsnok, forulykket eller av annen grunn aldri kom seg ned igjen.

- Selv små anstengelser ut over å gå skritt for skritt, medførte at jeg kollapset i hyperventilering og hadde store problemer med å få kontroll på pustingen og å få pustet skikkelig ned på lungene, forteller Spica om den siste etappen opp til toppen. Foto: Privat

Les også: Flere døde på Mount Everest

- At det ligger døde folk i fjellsiden er noe du er forberedt på når du tar fatt på turen. Nå har det vært folk oppe i fjellet og flyttet lik litt unna stien. Uansett vet du at det kan ligge døde personer rett bak steinen der du sitter og drikker te. Det er en realitet at det ikke går bra med alle, sier Spica.

Han nådde toppen sammen med to meget erfarne sherpaer som jobber for Ascent Himalayas. Ekspedisjonlederen Pasang Sherpa har vært elleve ganger på toppen og var mannen som la topptauet på Mount Everest i fjor. Både Pasang og en av de andre sherpaene, Mingma som har vært 19 ganger på toppen og er eier av firmaet Ascent Himalayas, jobber i Norge deler av av året.

Spica og sherpa Mingma, som jobber i Norge deler av av året, på tur ut fra camp 1. Foto: Privat

En tur til toppen av Mount Everest koster et sted mellom 200 000 - 600 000 kroner. Spica betalte rundt 400 000 kroner og er meget godt fornøyd med opplegget.

- Jeg brukte det dyreste nepalske firmaet og vi hadde høyt utdannede og topp trente sherpaer og gode fasiliteter i camp, forteller Spica.

Den erfarne friluftsmannen som nå bor i Bergen jobber som guide for Hvitserk & Eventyrreiser og er lærer ved Nordahl Grieg videregående skole. I tillegg driver han SpicaNatur AS.