Nær hundre drept i kamper på Filippinene

Nærmere hundre mennesker, blant dem 18 sivile, er drept i kamper om den islamistkontrollerte byen Marawi sør på Filippinene, opplyser hæren og politiet.

Saken oppdateres.

Drøyt 60 av de drepte er militante islamister, ifølge en talsmann for hæren.

Også 13 soldater og fire politifolk er drept i kampene.

Filippinske styrker gikk søndag til angrep fra luften for å drive ut den ytterliggående islamistiske gruppen Abu Sayyaf. Gruppen ble mye omtalt i Norge i 2015 for bortføringen av nordmannen Kjartan Sekkingstad.

Blant de 18 sivile som er funnet døde i Marawi, er åtte menn som antas å ha blitt drept søndag morgen av islamistene og deretter kastet i en kløft, bare noen hundre meter fra en militær vaktpost. Flere av de drepte var bakbundet, og minst én hadde en lapp på brystet med påskriften «forræder».

Blant de drepte er også tre kvinner, fire menn og et barn som ble funnet døde nær et universitet.

– Dette er sivile, kvinner. Disse terroristene er anti-mennesker. Vi fant likene mens vi foretok søk, sier en lokal talsmann for forsvaret, oberstløytnant Jo-ar Herrera. Han sier dødsfallene skal granskes.

Kampene foregår i Marawi, der brorparten av de rundt 200.000 innbyggerne er muslimer. Mange av byens innbyggere har flyktet, men flere tusen mennesker er innesperret i området der kampene pågår, uten mulighet til å komme seg vekk.

Innbyggerne har sendt desperate tekstmeldinger med bønn om hjelp, men redningsmannskaper har så langt ikke greid å komme dem til unnsetning.

Gatekampene i Marawi begynte tirsdag kveld da titalls væpnede menn gikk berserk i byen etter at sikkerhetsstyrkene forsøkte å pågripe Isnilon Hapilon, en opprørsveteran, som nå omtales som den lokale IS-lederen. Mennene plantet svarte IS-flagg og tok en prest og opptil 14 andre personer som gisler og tente på flere bygninger.

Abu Sayyaf sverget troskap til IS i 2014. Hvor tette bånd det egentlig er mellom Abu Sayyaf og IS-ledelsen i Midtøsten, er uklart.

Oppblussingen av volden har fått president Rodrigo Duterte til å erklære unntakstilstand i den sørlige tredelen av landet for å få bukt med det han omtaler som en raskt voksende trussel fra islamistene.

Men ifølge filippinsk grunnlov må et vedtak om unntakstilstand godkjennes av både kongressen og høyesterett. Det velger Duterte å se bort fra.

– Inntil politiet og de væpnede styrkene sier at Filippinene er trygt, vil unntakstilstanden fortsette. Jeg vil ikke høre på andre. Høyesterett og kongressen, de er ikke her, sa Duterte til soldater i på øya Jolo lørdag.

Unntakstilstanden har også ført til at fredssamtalene mellom filippinske myndigheter og kommunistgeriljaen NPA har gått i stå. Norge har lenge bidratt som tilrettelegger for disse samtalene.


(©NTB)

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå