Klokka var rundt 15.20 da slutterklæringen ble banket igjennom lørdag ettermiddag.

Da hadde verdens øyne i to dager vært rettet mot G20-toppmøtet i Hamburg. Voldsomme demonstrasjoner preget byen, med bilbranner, brutale angrep på politifolk og tilløp til farlige situasjoner for flere av deltakerne på møtet.

Innenfor sikkerhetssperringene var verdens mektigste ledere til stede – så tett stuet sammen at de nærmest tråkket oppå hverandre.

Vanskelige forhandlinger

Det var Tysklands statsminister Angela Merkel som var vert for møtet. Hun hadde en tung oppgave med å samle alle om en felles erklæring fra stats- og regjeringssjefene.

– Det er vanskelig å oppnå enighet på slike toppmøter. Du kan ikke være sikker på suksess. Min oppgave har vært å fremme tyske og europeiske interesser, men også å sikre kompromisser, sa Merkel da hun møtte pressen etter møteslutt.

Spesielt innenfor handel og klima var forhandlingene vanskelige. Det skyldes først og fremst den brå kursendringen i amerikansk politikk etter at Donald Trump overtok som president.

I klimasaken ble deltakerne til slutt enige om å være uenige.

– Vi har ikke forsøkt å glatte over noe, sa Merkel.

– Der det ikke er mulig å oppnå enighet, må uenigheten legges for dagen, fastslo hun.

Skjør balanse

Diplomater har kranglet om slutterklæringen i månedsvis. I innspurten pågikk diskusjonene til langt på kveld og natt.

Til slutt ble løsningen en sprikende tekst. Der fikk Trump lov til å presentere sin egen klimapolitikk, mens de øvrige landene sto fast på sin. Også i handelspolitikken fant landene en skjør balanse, med snirklete forbehold på flere av de vanskeligste punktene.

Norge fikk være med som spesielt invitert gjest på toppmøtet. Da statsminister Erna Solberg (H) møtte norsk presse for å oppsummere, sa hun seg fornøyd. Hun berømmet Merkel for å ha klart å finne kompromisser uten å utvanne teksten for mye.

– Hun er veldig flink til å finne de gode løsningene – og legge press der det trengs, sa Solberg til NTB.

Et eget USA-avsnitt

Toppmøtet gikk over to dager fredag og lørdag. Da delegatene sto opp til dag to, var det kun ett avsnitt i slutterklæringen som gjensto.

Diplomater omtalte det bare som «USA-avsnittet». Det var her Trump skulle få legge ut om sin egen tilnærming til klimapolitikk.

«USA vil bestrebe seg for å samarbeide tett med andre land for å hjelpe dem med å få tilgang til og bruke fossile brensler på en renere og mer effektiv måte», lød de mest kontroversielle ordene. En slik omfavnelse av fossile brensler var vanskelig for de øvrige landene å akseptere.

– Men denne formuleringen er prisen vi må betale for å få enighet om en slutterklæring fra G20-toppmøtet, forklarte en EU-tjenestemann anonymt.

Støtte til Parisavtalen

Til slutt ble formuleringen godtatt.

I bytte godtok USA et avsnitt der de øvrige landene fikk si sitt. Der erklærte de at Parisavtalen er irreversibel, at de alle er forpliktet av den. Trump har på sin side kunngjort at han vil trekke USA ut av avtalen.

Kompromissteksten var bitter for Frankrikes president Emmanuel Macron, som har gjort Parisavtalen til en fanesak. Han forlot toppmøtet med et løfte om aldri å gi opp i bestrebelsene for å få Trump på bedre tanker. I tillegg inviterte han til et nytt klimatoppmøte i Paris i høst.