Det sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Nupi. Han jobber med geopolitikk og følger blant annet det nordkoreanske kjernevåpenprogrammet. Nupi-forskeren viser til at spenningen mellom USA og Nord-Korea ikke har vært så høy siden 1994.

- I 1994 var USA og Nord-Korea nær krig. Den gangen mente amerikanerne at de kunne bombe Nord-Koreas kjernefysiske anlegg og ødelegge alt de hadde. Nå synes USAs etterretning å ha konkludert med at de ikke vet hvor alle våpnene, anleggene og de mobile plattformene befinner seg til enhver tid. De kan ikke regne med å ødelegge alt i et forkjøpsangrep, sier han.

- Går det an å si noe om hvor dramatisk dagens situasjon er?

- I 1994 var situasjonen dramatisk. Det har ikke vært så spent som nå siden den gang. Situasjonen kan komme ut av kontroll ved feilberegning eller uhell. Der ligger den største faren, sier Lodgaard.

Seniorforsker Sverre Lodgaard tror ikke på krig mellom USA og Nord-Korea, men håper på en diplomatisk løsning på sikt. Foto: NUPI

Samme type ordbruk

Donald Trump har flere ganger sagt at dersom Nord-Korea oppfører seg uklokt, så er USAs militære løsning klar. Kina, Tyskland og Russland har svart med å be partene tone ned språkbruken.

– Militære løsninger er nå på plass, klappet og klar, dersom Nord-Korea opptrer uklokt, skriver den amerikanske presidenten på Twitter fredag.

– Forhåpentligvis finner Kim Jong-un en annen vei, fortsetter Trump, i det som er det nyeste utspillet i den pågående ordkrigen mellom Washington og regimet i Pyongyang.

Risikoen for en militær konflikt mellom de to landene er svært høy, advarer Russlands utenriksminister Sergej Lavrov fredag, ifølge nyhetsbyrået Tass. Foto: Scanpix

Truer med raketter

Nord-Korea har svart med å true med å skyte missiler som skal slå ned i nærheten av det amerikanske territoriet Guam. Seniorforsker Lodgaard ved Nupi sier dette trolig dreier seg om en test av mellomdistanseraketter av typen Hwasong-12, som skal testes i full rekkevidde i en optimal ballistisk bane. Tidligere nordkoreanske rakettester har gått veldig høyt og slått ned relativt nært Nord-Korea.

- Et neste ledd kan bli testing av interkontinentale raketter av typen Hwasong-14 i full rekkevidde. Det vil være en ytterligere opptrapping ikke bare i ord, men i handling, sier Lodgaard.

Han synes imidlertid ikke det er overraskende at det henvises til at det finnes planer for et militært angrep. Men viser til at Trump med sine trusler om «ild og vrede», nå er på samme nivå som nordkoreanerne.

- Jeg vil ikke legge altfor mye i ordbruken, men når den trappes opp fra ledere som Trump og Kim gjør det jo situasjonen mer spent, sier han.

Virkningsløse sanksjoner

Fra amerikanske side patruljerer nå bombefly fra Guam i området og over Sør-Korea. Så sent som fredag ettermiddag twitret også president Donald Trump en lenke til en nyhetsartikkel om dette. Lodgaard peker på at det amerikanske rakettforsvaret i Sør-Korea bygges ut og at det finnes store marinestyrker i området.

To amerikanske B-1B Lancer strategiske bombefly fra Guam sammen med koreanske jagerfly i sørkoreansk luftrom. Foto: Scanpix

- Allerede under Obama begynte USA med cyberangrep mot Nord-Korea. For alt jeg vet pågår det også nå. Disse angrepene kan være årsaken til flere mislykkede nordkoreanske rakettester. Men det er ingen løsning på problemet, bare en utsettelse og en forsinkelse av programmet, sier Lodgaard.

Nupi-forskeren konstaterer at sanksjonene mot Nord-Korea har vist seg å ikke fungere. Målet for de siste sanksjonene har vært å kutte diktaturets eksportinntekter med 1/3. Lodgaard viser til at eksporten fra Nord-Korea til Kina økte med 18 prosent i første kvartal i år og at importen fra Kina til Nord-Korea økte med 55 prosent.

- Fra atomforhandlingene med Iran vet vi hva som skal til for å få sanksjoner til å fungere etter hensikten. Det må skapes en realistisk forventning om at de kan heves. Nye sanksjoner uten noe signal eller vilje til å heve dem fungerer ikke, sier forskeren.

Tror ikke på krig

Norges utenriksminister Børge Brende (H) sier at han ikke ser en militær løsning på den pågående konflikten mellom USA og Nord-Korea.

– Det er svært viktig at konfliktnivået ikke eskalerer og jeg er mer og mer kritisk og bekymret over den retorikk partene nå benytter seg av. Det er uheldig når det ene ordet tar det andre, sier Brende i en uttalelse fredag.

Det er Sverre Logaard helt enig i

- Krig vil være katastrofalt. Det er ikke noe noen ønsker seg. Hvis USA likevel skulle foretrekke krig må de ha grønt lys fra Sør-Korea. Med det sittende regimet der er det helt utenkelig, sier Lodgaard.

- Diplomati eneste løsning

Han peker på en ny diplomatisk prosess som tar sikte på å løse opp i spenningen, som eneste farbare vei.

- Forhåpentligvis kommer partene til forhandlinger. Men formodentlig blir enda verre før det blir bedre. Nå er det jo sånn at ikke bare tiltar ordkrigen, det lanserer også konkrete krigsplaner, sier han.

Nupi-forskeren viser til at det har vært flere forhandlingsrunder med Nord-Korea de siste 25 årene. ). I perioder med forhandlinger og avtaler har Nord-Korea begrenset og til og med begynt å deaktivere atomprogrammet. I perioder hvor det ikke har vært kontakt har de brukt tiden til produksjon av våpen. Nå har det ikke vært forhandlet eller gjort avtaler mellom partene siden 2008-2009.

Nyhetsbyrået Ap skriver imidlertid at det skal ha foregått et stille diplomati mellom partene, uten at innholdet i samtalene er kjent.

- Dersom den sittende administrasjonen i USA har interesse, evne og diplomatisk kløkt til å forhandle med Nord-Korea, så skjuler de denne kløkten godt, konstaterer Lodgaard.