FN-sjef antyder at tålmodigheten med Suu Kyi snart er slutt 

FN-sjef António Guterres mener Myanmars leder Aung San Suu Kyi kun har én sjanse igjen til å få slutt på rohingya-krisen. Men landets hær vil ikke vike. 

Saken oppdateres.

– Jeg ville forventet at landets leder ville være i stand til å hindre dette og snu situasjonen, sier Guterres i et intervju med BBC.

– Hun har én mulighet, hun har etter min mening en siste mulighet til å gjøre det, sier FNs generalsekretær. Han viser til en TV-sendt tale som Suu Kyi etter planen skal holde, der hun ifølge en talsmann skal snakke om «fred og forsoning».

Over 410.000 medlemmer av den statsløse muslimske minoriteten har så langt flyktet til Bangladesh siden volden blusset opp 25. august. Satellittbilder viser at hundrevis av landsbyer er brent, men ingenting tyder på at militæroperasjonen nærmer seg slutten.

Hver eneste dag ankommer tusenvis av rohingyaer nabolandet, opplyste Verdens barnefond (UNICEF) søndag.

Guterres erkjenner at Myanmars militære styrker fortsatt har stor politisk makt i landet, men han understreker også at situasjonen vil ende med en «helt forferdelig tragedie» hvis ingenting gjøres.

Suu Kyi har ennå ikke fordømt militærets operasjon mot de rohingya-bebodde områdene i den vestlige delstaten Rakhine. Det at hun ikke har tatt stilling og vist noen form for støtte til den forfulgte folkegruppen, er blitt møtt med et vell av kritikk, også fra personer som i likhet med henne selv har mottatt Nobels fredspris. FNs menneskerettighetssjef har kalt situasjonen for et skoleeksempel på etnisk rensing.

Andre mener at Suu Kyi er presset inn i et hjørne av militæret ettersom hun og hennes regjering ikke har noen makt over sikkerhetspolitikken.

I Myanmar er hun fortsatt svært populær ettersom store deler av landets buddhistiske flertall mener at rohingyaene er «bengalere», det vil si ulovlige innvandrere fra Bangladesh, som ikke hører hjemme i Myanmar. At mange rohingyaer har bodd i Myanmar i flere generasjoner, gjør ingen forskjell.

Øverste leder for militæret, general Min Aung Hlaing, skrev lørdag på sin Facebook-profil at landet må stå samlet når det gjelder å løse det han kaller «bengali-problemet».

– De har krevd anerkjennelse som rohingyaer, som aldri har vært en etnisk gruppe i Myanmar. Bengali-problemet er en nasjonal sak, og vi må samles om å få fram sannheten, skriver generalen.

Han skriver også at «oppryddingen» i delstaten Rakhine er ment å eliminere muslimer som angrep en politistilling 25. august.

Imens lever hundretusener av rohingyaer i elendige forhold på den andre siden av grensen. Flyktningene mangler det meste: mat, vann og tak over hodet. I tillegg har kraftig monsunregn gjort situasjonen enda verre.

– Hvis familier ikke får dekket sine grunnleggende behov, vil lidelsene bli enda verre og liv kan gå tapt, sier Redd Barnas landdirektør i Bangladesh, Mark Pierce.

Bangladesh huser nå over 700.000 rohingya-flyktninger ettersom over 300.000 flyktet fra Myanmar under tidligere militæroperasjoner.

De får ikke lov til å reise videre fra grenseområdet ved byen Cox's Bazar, og siden flyktningleirene er fulle, har de slått seg ned langs veien og andre tilfeldige steder under åpen himmel og plastpresenninger. Myndighetene forsøker nå å innkvartere dem i en stor ny leir for å få orden i kaoset.

Hvis situasjonen fortsetter, vil det ifølge Redd Barna være over 1 million rohingya-flyktninger i Bangladesh ved årsskiftet, hvorav 600.000 vil være barn.

Suu Kyis regjering har allerede antydet at rohingyaer som har flyktet til nabolandet ikke vil få komme tilbake.

– De som har flyktet fra landsbyene, reiste til det andre landet i frykt for å bli pågrepet ettersom de var innblandet i voldelige angrep. Det vil bli gitt juridisk beskyttelse til landsbyer der innbyggerne ikke flyktet, heter det i en uttalelse fra regjeringens informasjonskomité søndag.




(©NTB)

På forsiden nå