Spanske myndigheters brutale framferd i forsøket på å hindre folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia får skarp kritikk fra mange hold, både internt i Spania og fra utlandet. Flere observatører mener resultatet kan bli en ytterligere skjerping av frontene i en allerede opphetet og betent debatt.
Les også: Katalanske myndigheter: Over 760 såret i uroen i Catalonia
Katalanske helsemyndigheter opplyste søndag kveld at 761 personer trengte behandling etter sammenstøt med politiet. De langt fleste har fått lettere skader, men situasjonen er alvorlig for to.
Roste politiet
Spanias statsminister Mariano Rajoy holdt en TV-tale etter at valglokalene stengte klokka 20, og konstaterte da at politiet bare hadde gjort sin plikt. Han la ikke an noen forsonende tone, men roste sentralmyndighetenes innsats.
– Vi gjorde det vi måtte. I dag vant demokratiet, fordi grunnloven ble overholdt, sa han, og føyde til at spanske myndigheter aldri vil lukke døren for dialog.
– Men det må skje innenfor rammen av loven og demokratiet, sa han, og takket politiet for å ha handlet med «fasthet og sinnsro».
Like før hadde Barcelonas ordfører Ada Colau rykket ut og krevet Rajoys avgang på grunn av den brutale behandlingen av katalanere som ville avlegge stemme. Bilder og TV-opptak viser politifolk som sparket og slo folk som forsøkte å ta seg fram til valglokaler. Opprørspoliti skjøt blant annet med gummikuler mot demonstranter.Les også: Jagland lover gjennomgang av politiets metoder i Catalonia
– Rajoy har vært en svekling som har gjemt seg bak påtalemyndigheten og domstolene. I dag krysset han alle grenser med politiets metoder mot vanlige folk, gamle og familier som forsvarte sine grunnleggende rettigheter, sa Colau.
Norge bekymret
Utenriksdepartementet framholder at Norge er bekymret for voldsbruken man har sett, men at folkeavstemningen og uenigheten rundt den er et internt anliggende i Spania.
– Norge anser uenigheten mellom regjeringen i Madrid og regionale myndigheter vedrørende folkeavstemningen som et internt spansk anliggende, som bør løses innenfor rammen av landets lover. Fra norsk side er vi bekymret for voldsbruken vi har sett i dag, og for en ytterligere eskalering av situasjonen, uttaler statssekretær Marit Berger Røsland i en epost til NTB.
Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland lover på sin side en grundig gjennomgang av politiets metoder i Catalonia.
Belgias statsminister Charles Michel, den britiske Labour-lederen Jeremy Corbyn og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon er blant dem som fordømmer voldsbruken.
Finlands president Sauli Niinistö sier at situasjonen i Catalonia kan utvikle seg til noe svært vanskelig og sier at den negative spiralen må stoppes, skriver avisen Ilta-Sanomat.
Sinne mot Madrid
Myndighetenes harde linje bringer tankene tilbake på fascisttiden under Franco-regimet, mener forsker Susanne Bygnes ved Universitetet i Bergen.
– Dette har skapt et sterkere sinne mot Madrid og statsminister Mariano Rajoy. Nå deler folk bilder av blødende bestemødre. Dette er ekstremt mobiliserende, påpeker hun.
– Den spanske staten viser sin nyfascistiske side. Å være for uavhengighet er ikke ulovlig, men de fikk det til å se slik ut, sier 27 år gamle Ester, en av mange katalanere som forsøkte å stemme søndag, til DPA.
Åpne valglokaler
Noen resultater fra folkeavstemningen forelå ikke ved 21.30-tiden søndag kveld. Det er også høyst uklart hvor stor valgdeltakelsen har vært. Regionmyndighetene hadde klargjort 2.300 valglokaler. Regjeringen i Madrid sier 92 av disse ble stengt av politiet, ifølge Reuters.
En regional talsperson opplyste på sin at 73 prosent av lokalene hadde holdt åpent.
Lørdag aksjonerte politiet mot sentralen til det automatiske tellesystemet som var tenkt brukt, noe som etter alt å dømme har forsinket opptellingen.
En meningsmåling utført før avstemningen, tydet på at 60 prosent av de 5,3 millioner stemmeberettigede i Catalonia hadde planlagt å bruke stemmeretten søndag.