I helgens presidentvalg er Putin i praksis uten motkandidater og vinner en ny seksårsperiode som statssjef. I 2024 vil den tidligere KGB-agenten ha vært på maktens tinde i et kvart århundre.

Menneskerettsaktivister peker på at de mange lovene som er vedtatt i årene siden forrige valg i 2012, er selve beviset på at Putin ikke tillater politisk opposisjonsvirksomhet.

Lovene skal sikre full kontroll over valg og seier til sittende makt, mener Lene Wetteland fra Den norske Helsingforskomité.

– Uavhengige kandidater hindres i å delta, offentlige samlinger begrenses, pressen får ikke stille kritiske spørsmål og sosiale mediers mulighet til å trykke uavhengige meninger innskrenkes, sier hun til NTB.

– Dette har skapt et politisk klima uten ytrings-, forsamlings-, organisasjons- eller pressefrihet – og uten en åpen politisk debatt om Russlands utfordringer, fremholder hun.

Protester skremte Putin

Som et ledd i forberedelsene til fotball-VM i Russland til sommeren har Helsingforskomiteen sett på hvordan Putin har brukt lovverket for å stramme grepet.

Med utgangspunkt i nettsiden www.sanatsia.com har den norske rettighetsgruppen utarbeidet en oversikt over viktige lovendringer.

Et viktig bakteppe for de mange nye lovene er at tusener av russere ved flere anledninger i 2011 og 2012 samlet seg i gatene til demonstrasjoner mot Putin. Årsaken var at daværende statsminister Putin byttet jobb med president Dmitrij Medvedev og påstander om utstrakt valgfusk.

Allerede 8. juni i 2012, bare én måned etter den omfattende protestaksjonen på Bolotnaja-plassen i Moskva, kom loven som innskrenket forsamlingsfriheten kraftig og skjerpet straffen for overtredelser.

En ny lov i 2014 gjorde det som er en grunnleggende rettighet, nemlig forsamlingsfrihet, til en forbrytelse.

«Utenlandske agenter»

En av de mest kjente innstrammingene innebærer at organisasjoner som mottar penger fra utlandet, må registrere seg som utenlandske agenter. Loven har i praksis gjort situasjonen svært vanskelig for sivilsamfunnet.

En beslektet lov retter seg mot utenlandske eller internasjonale organisasjoner som driver med «uønskede aktiviteter».

I mars 2014 annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya, og knappe to måneder etter ble det vedtatt en lov direkte rettet mot personer som kritiserer annekteringen.

I et mer demokratisk system ville nasjonalforsamlingen fungert som korrektiv på lovforslag fra regjeringen. Men Putin har for lengst sørget for at han ikke møter motstand i parlamentet, som vedtar lovene uten noen reell debatt.

Struper nettet

Russiske myndigheter tok for mange år siden kontroll over aviser og TV-kanaler i Russland, men på internett har det vært relativt stor ytringsfrihet. Det har blant annet opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj benyttet seg av til å kritisere Putin.

Presidenten har derfor innført en rekke lover for å begrense ytringsfriheten på nett og gjøre det enklere å fengsle folk for ting de har skrevet på nett.

En egen lov handler om svartelisting av nettsider, en annen bidrar til å viske ut skillet mellom ekstremistisk og regimekritisk innhold på nett.

Den massive datainnsamlingen bryter ikke bare med russiske borgeres grunnleggende rettigheter, men pålegger også næringslivet en uforholdsmessig byrde, ifølge aktivister.