Ved utgangen av 2016 så det ut til at Egypt var i ferd med å bli et stadig viktigere transittland for migranter.

Italia hadde det året registrert 12.000 migranter som ankom med båter fra Egypt, noe som utgjorde knappe 10 prosent av trafikken sammenlagt. Et stigende antall egyptiske tenåringer prøvde å komme seg vekk fra den høye arbeidsløsheten blant unge, samtidig med at mange østafrikanere hadde begynt å foretrekke Egypt som transittland på grunn av de mange forferdelige overgrepene som deres landsmenn ble utsatt for i Libya.

De egyptiske smuglerne fikk det mer travelt med å frakte mennesker enn sigaretter, og tjente veldig mye penger det året.

– Ingen kan stoppe oss, sa en av smuglerne til meg, da jeg besøkte ham i byen Rosetta, som ligger ved Nilens munning i Middelhavet.

Ifølge egyptiske myndigheter har imidlertid menneskesmuglingen i dag stanset totalt.

– Ikke et eneste skip med ulovlige migranter har seilt fra Egypt siden 2016, sa Abu Bakr al-Gendi, en egyptisk general og minister for lokal utvikling, under et møte med EU-representanter i Kairo forrige måned.

Det er neppe hele sannheten, men på den andre siden av havet i Italia registrerte man i 2017 bare ca. 1.000 personer som man mente hadde ankommet Europa via Egypt.

– Det er i dag kun få skip som seiler av sted fra Egypt. De aller fleste migrantene er nå tvunget til å måtte reise gjennom Libya, hvis de vil til Europa, sier Mohamed al-Kashef, som jobber for organisasjonen Watch the Med.

For migrantene har det gjort veien mer risikabel.

– Mange av dem hadde dratt til Egypt nettopp for å unngå det helvetet som Libya kan være, i form av utpressing, voldtekt og slaveri. Nå tar en del av dem likevel risikoen, fordi de bare kan komme seg på en båt fra Libya, sier Mohamed al-Kashef.

Høye forventninger i Kairo

Gjennom flere enn 20 år har migranter blitt smuglet ut av Egypt uten at det har fått særlig stor oppmerksomhet, fordi trafikken via nabolandet Libya har vært mye større.

At den egyptiske ruten i løpet av kort tid kunne bli nesten helt stengt har overrasket migranter så vel som fiskere i Rosetta, som jobber med smugling ved siden av. Samtidig er det vanskelig å skjønne hva som ligger bak utviklingen.

I 2017 besluttet EU å støtte Egypt med 573 millioner kroner fra unionens Africa Trust Fund. Det var det dobbelte av hva EU hadde tilbudt Egypt i 2016. Tysklands kansler, Angela Merkel, reiste også til Kairo i mars 2017 og avtalte med president Abdel Fattah el-Sisi, at Tyskland vil støtte økonomisk utvikling i Egypt med 4,7 milliarder kroner.

Inntil da hadde ikke den egyptiske regjeringen lagt skjul på at EUs avtale med Tyrkia, som involverte en stor økonomisk hjelpepakke, skapte høye forventninger i Kairo. Foruten et millionbeløp regnet egypterne med at EU ville innstille sin kritikk av de utallige overgrepene på menneskerettighetene som finner sted i Sisis Egypt.

Ikke siden president Gamal Abdel Nasser i 1950-årene konsoliderte sin maktbase etter at Egypt hadde vunnet sin selvstendighet, har så mange egyptere sittet fengslet for politisk aktivisme som i dag. Mens europeiske ledere etter revolusjonen i 2011 ofte forholdt seg kritisk til eksempelvis overgrep mot demonstranter, får Sisis regime i dag mer ros enn ris.

– Når spørsmålet om menneskerettigheter blir tatt opp i dag, er det ren symbolikk. Det ligger ingen handling bak. Sisi har gjort hva EU ønsket av ham, så hvorfor kritisere ham? sier en EU-diplomat i Kairo, som uttaler seg anonymt.

Politi involvert i smugling

Foruten Tyskland er særlig Frankrike og Italia fast bestemt på å opprettholde et godt forhold til president Sisi. Egypt var i 2017 verdens tredje største våpenimportør, og den største andelen har de kjøpt av Frankrike, mens den italienske energigiganten ENI i disse dager er i ferd med å hente opp gass fra Middelhavets største gassfelt, som har blitt funnet i Egyptisk farvann.

Det egyptiske sikkerhetsapparatet har igjennom et års tid blitt trent i grensekontroll av tysk politi, og også Frankrike, Spania og England har uttrykt ønske om å styrke egypternes evne til å motvirke menneskesmugling.

Det neppe bare et spørsmål om evner, men like mye om politisk vilje i Egypt. Akkurat nå er det stor vilje til å patruljere i Middelhavet, men det er tilsynelatende mindre interesse for å forhindre at migranter blir smuglet over grensen til Libya.

I Egypt har det korrupte politiet ofte en finger med i de fleste former for kriminalitet. Hvis ikke noen av styrkens betjenter er direkte involvert, så mottar de penger for å se den andre veien. Vitnesbyrd fra migranter som har ankommet Europa via Egypt, og intervjuer med fiskere som jobber for smuglerne, bekrefter at smuglerne tidligere har vært i løpende kontakt med politiet.

Bryr seg ikke om kritikk

Neste uke avholdes det presidentvalg i Egypt og resultatet er allerede gitt på forhånd. Etter at flere potensielle motkandidater til president Sisi ble fengslet og satt i husarrest, er Sisis eneste utfordrer en av hans egne støttespillere, som bare stiller til valg fordi det ville ta seg dårlig ut hvis det ikke fantes en eneste motkandidat.

Det har likevel ikke ført til mange skarpe reaksjoner fra Europa.

– Europa har lenge oppført seg som en schizofren person. Man vil ikke gi støtte til overgrep på demokrati og menneskerettigheter, men samtidig vil man gjerne sikre opprettholdelsen av en stabil statsmakt i Egypt. Derfor kommer Europa hele tiden til å motsi seg selv, sier Abdallah al-Sinnawi, en egyptisk politisk kommentator.

Det er imidlertid ikke bare Europa som ser stilltiende til. Sisi-regimet blir støttet av USA, Russland, Kina og Golfen, og møter stort sett kun kritikk fra Tyrkia og Qatar.

Samtidig er det tydelig at Sisis regime ikke bekymrer seg voldsomt for kritikk av overgrep på menneskerettighetene når det blir tatt opp i FN-regi eller i Europaparlamentet.

På 2000-tallet bukket Hosni Mubarak under for amerikansk press og ga i noen år mer albuerom til landets opposisjon. I Sisi øyne var det en stor feil, som muliggjorde opprøret i 2011.

– Sisi bryr seg ikke om hvorvidt Europa mener han er en diktator. Dessuten vet han at han heller ikke er nødt til å ta hensyn til Europa, fordi de har bruk for ham når det gjelder migrasjon og kampen mot IS, sier Abdallah al-Sinnawi.

FAKTA

 - Seilruta fra Egypt er mye lenger. Det tar minst fem døgn å nå italiensk farvann.

 - Smuglerne seiler av sted i fisketrålere og stuer ofte flere enn 300 migranter sammen.

 - De aller fleste egyptiske skip når trygt fram til Italia. Men når det går galt, drukner ofte hundrevis av migranter, fordi det sjeldent befinner seg redningsfartøyer i nærheten.