Første akt i rettsoppgjøret med Salah Abdeslam, den eneste overlevende terroristen fra terroraksjonen i Paris 13. november 2015 med 130 dødsofre, ble avsluttet i Brussel mandag, da den 28 år gamle terroristen og hans medskyldige, Sofien Ayari, ble idømt 20 års fengsel.
Ingen av dem var til stede i rettssalen i Brussel, hvor de var tiltalt for å ha skutt på belgisk og fransk politi 15. mars 2016 i en leilighet i Brussel-forstaden Forest under Abdeslams flukt.
Salah Abdeslam, som ble pågrepet få dager senere i bydelen Molenbeek i Brussel, befinner seg i en isolasjonscelle i fengselet Fleury Mérogis utenfor Paris.
Den nå sterkt troende muslimen, som i sin storhetstid som småkriminell i bydelen Molenbeek i Brussel var kjent som en festløve med et høyt alkoholforbruk, betegnet under første del av den nå avsluttende rettssaken i Brussel saken mot seg som en prosess mot alle muslimer, og nektet å si mer.
– Jeg har tillit til Allah. Mer har jeg ikke å si.
Andre akt i oppgjøret med Salah Abdeslam finner sted i Paris i 2020. Her blir han siktet for delaktighet i terroraksjonene mot konsertstedet Bataclan, flere kafeer og restauranter i området samt Stade de France.
Flere prosesser på vei
Det innebærer imidlertid ikke slutten på rettslige oppgjør med terrorismen.
Forrige uke arresterte fransk politi seks personer som er mistenkt for å ha bistått terroristen Larossi Abballa, som 13. juni 2016 drepte to politibetjenter i hjemmet deres i fylket Yvelines vest for Paris, foran øynene på parets sønn på drøyt tre år. Aksjonen ble styrt fra IS i Syria.
I tillegg kommer en rekke rettssaker mot hjemvendte jihadister. Politiet har pågrepet flere av de rundt 258 voksne, som ifølge det franske innenriksdepartementet hadde vendt tilbake til Frankrike i begynnelsen av mars, og flere vil bli utlevert fra Irak, Syria og kurdiskkontrollerte områder.
I de aller fleste tilfeller mistenker myndighetene at de har bidratt til terror, og det samme var tilfellet i rettssaken i Brussel mot Salah Abdeslam.
Abdeslams forsvarer, Sven Mary, en høyt profilert forsvarsadvokat i Belgia, har under hele rettssaken prøvd å overbevise retten om at Salah Abdeslam og hans to hjelpere, hvorav én ble uskadeliggjort under skuddvekslingen rundt leiligheten i Forest, ikke handlet som terrorister da de skjøt mot politiet.
De var på flukt, og derfor gjorde de nettopp alt for å unngå en konfrontasjon med politiet, ifølge forsvarerne, som på den måten ville unngå siktelsen for terrorisme.
Retten kjøpte ikke disse argumentene:
– Våpentypen de brukte, antallet avfyrte kuler og tilstanden til de sårede politifolkene er et klart vitnesbyrd om hensiktene deres, lød det fra dommeren, som beskrev de tre mennene som «radikaliserte».
Ifølge påtalemyndigheten forberedte de tre mennene seg på en ren beleiring, og de hadde planlagt fluktruten som gjorde det mulig for Salah Abdeslam å forsvinne, mens en av dem ble skutt av politiets skarpskytter, og den andre hjelperen ble arrestert.
Salah Abdeslam kommer ikke til å avsone straffen sin i Belgia. Han avventer prosessen i Paris i 2020 og politiets siste etterforskning av begivenhetene i Paris 13. november 2015.
Hans personlighet og løpebane er allerede analysert. Den franske statsborgeren, som ble født i Brussel av fransk-marokkanske foreldre, ligner flertallet av terroristene som en fransk forskergruppe nettopp har undersøkt.
I likhet med Salah Abdeslam kommer de fra sosialt svake og dårlig integrerte familier. I nesten alle tilfeller har skolegangen vært kaotisk, deres kjennskap til fransk og særlig arabisk er overfladisk, og de slår raskt inn på en løpebane som småkriminelle.
Kjennskapen til islam og Koranen er også begrenset, men de finner en viss identitet i parolene om gjenvunnen arabisk storhet og hevn over jøder.
Første del av prosessen mot Salah Abdeslam i Brussel viste at han på alle områder svarte til den profilen. Prosessen avdekket også hans rolle som sjåfør og praktisk organisator før og under angrepene i Paris.
Rettssak i Paris i 2020
Et av spørsmålene som gjenstår – som rettssaken i Paris muligens vil kaste lys over – er Salah Abdeslams presise rolle kvelden 13. november 2015.
Han hadde leid bilen som en av de seks «kommandoene» brukte, og han hadde sørget for overnatting og transport fra Brussel. Hadde han samtidig også som oppgave å gjennomføre et attentat i det 18. arrondissement i Paris, slik politiet mistenker?
Først og fremst skal rettssaken i Paris være det formelle punktumet for en av de mest traumatiske begivenhetene i Frankrikes nyere historie, og for ofrenes familier blir den en nødvendig etappe i bearbeidingen av sorgen.
– Rettssaken gjør ikke sorgen min mindre. Men bare det å se en av min datters mordere i øynene og vite at han blir straffet, vil hjelpe meg videre, sier moren til en av de 130 ofrene.