Fredsprisen til Denis Mukwege og Nadia Murad

Årets fredsprisvinner ble fredag kunngjort på Det Norske Nobelinstitutt.

Nobelsfredsvinner Dr. Denis Mukwege som jobber med voldtatte kvinner i Kongo. Her med hans søster, Fiffi Ndiririra M. Namungunga, som bor i Trondheim.   Foto: Therese Alice Sanne

Saken oppdateres.

Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad tildeles Nobels fredspris for 2018.

Mukwege er blitt omtalt som en supermann, en åndelig kraft og en helt. Men for titusenvis av voldtatte kvinner er Denis Mukwege ganske enkelt legen som reddet dem. Begge har gitt viktige bidrag til å rette oppmerksomheten mot og bekjempelsen av krigsforbrytelser, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

Søsteren til nobelsfredsvinner Dr. Denis Mukwege, Fiffi Mukwege Namugunga, bor i Trondheim. Hun er også mor til Mushaga Bakenga, tidligere RBK-spiller og nå Tromsø-spiller. Det gjør Mukwege til Bakengas onkel.

Se Fifis reaksjon på prisutdelingen her.

Les Nobelkommiteens begrunnelse nederst i saken.

Bakenga: Fortjener prisen

Bakengas har i et portrettintervju med Adresseavisen uttalt at en av han største inspirasjonskilder utenfor fotballbanen nettopp er onkelen Denis Mukwege. Den prisbelønte legen og gynekologen som har spesialisert seg i å behandle kvinner som er blitt voldtatt av Rwandamilitsen i Kongo. Mukwege har blitt nominert til Nobels fredspris flere ganger.

- Han fortjener den prisen, med den faren han utsetter seg for. Vi har trodd at han skulle vinne flere ganger, sa Bakenga den gangen.

Nobelsfredsvinner lege Dr. Denis Mukwege som jobber med voldtatte kvinner i Kongo. Her med hans søster, Fiffi Ndiririra M. Namungunga, som bor i Trondheim.   Foto: Therese Alice Sanne

En kjempe for Kongos voldtatte kvinner

Den brutale krigen i Kongo har gått særdeles hardt ut over kvinner. Voldtekter er blitt et våpen i seg selv, en svært effektiv krigsstrategi som driver folk på flukt, ødelegger psyken deres og fører til at hele samfunn går i oppløsning.

- Voldtekter skjer systematisk. Det er en stor tragedie, sa Mukwege da NTB intervjuet ham i 2013.

Afrikas verdenskrig

Krigen i det svært ressursrike Kongo har vært kalt Afrikas verdenskrig siden opptil seks land har vært involvert. Den har vart i mange år og ser ikke ut til å skulle slutte.

Det startet med massakrene på rundt 800 000 mennesker i Kongos naboland Rwanda i 1994. Men brutaliteten var ikke over da gjerningsmennene flyktet til Kongo. I dag kjemper ulike grupper om makten og kontrollen over verdifulle mineraler og andre ressurser i kjempelandet ved ekvator.

Mukwege ble født i 1955 og bestemte seg for å bli lege for å hjelpe de syke som hans prestefar ba for da han var liten. Han spesialiserte seg både som gynekolog og som kirurg i Frankrike.

Tilfeldigheter

Det var tilfeldigheter som førte til at Mukwege ble en av verdens ledende voldtektseksperter. I 1999 ble en kvinne brakt til sykehuset som han hadde bygget av utrangerte telt i Bukavu. Kvinnen hadde store skader etter å ha blitt gjengvoldtatt og deretter skutt gjennom lår og kjønnsorganer.

Nobelsfredsvinner lege Dr. Denis Mukwege som jobber med voldtatte kvinner i Kongo. Her med hans søster, Fiffi Ndiririra M. Namungunga, som bor i Trondheim.   Foto: Therese Alice Sanne

 

Siden den gang har over 40 000 kvinner fått behandling ved Panzi-sykehuset hans i Bukavu. Mange har blitt utsatt for soldatenes gjengvoldtekter mens familien har vært tvunget til å se på.

- Voldtekt er et mer effektivt krigsvåpen enn drap. Når noen blir drept, kan mennesker sørge og gå videre etter noen år. Militsgruppene merker sine ofre for livet. De setter sin signatur på dem og ydmyker dem, sier Mukwege, som i FN har fordømt både verdenssamfunnet og myndighetene i Kongo for ikke å gjøre noe for å stanse massakrene i det østlige Kongo. En skammelig handlingslammelse, kaller han det.

Attentat

Kampen for de voldtatte kvinnene er ikke ufarlig for ham selv heller. I 2012 unnslapp han så vidt et attentat da hjemmet hans ble angrepet og døtrene hans tatt som gisler. Da han kom hjem, ble livvakten hans skutt og drept mens han selv falt til bakken og lot som han var død.

Etter det gikk han i eksil i Europa, men tre måneder senere reiste han hjem igjen. Da ble han varmt mottatt og hyllet hele veien fra flyplassen til sykehuset, særlig av sine pasienter som hadde samlet inn penger for å betale for hjemreisen.

Ensom kamp

På sykehuset arbeider Mukwege 18 timer per dag og opererer rundt ti kvinner om dagen. Han sier han får nær kontakt med kvinnene, men ofte er historiene de forteller så grusomme at han må overlate den psykososiale biten til andre.

Han sier det verste er å fortelle noen av ofrene at de ikke har noen framtid.

- Å skulle fortelle en 12–14 år gammel jente at hun ikke kan få barn og at underlivet hennes er så ødelagt at hun må gå med pose på magen resten av livet, sier han.

Mukwege er hedret med en lang rekke internasjonale priser for sitt arbeid, blant annet EUs Sakharov-pris i 2014.

Begrunnelsen fra Nobelkomiteen:

Under følger Nobelkomiteens begrunnelse for årets fredsprisvinnere Denis Mukwege og Nadia Murad.

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2018 skal gå til Denis Mukwege og Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. Begge prisvinnerne har gjort en avgjørende innsats for å rette oppmerksomhet mot og bekjempe slike krigsforbrytelser. Denis Mukwege er hjelperen som har viet sitt liv til å tale ofrenes sak. Nadia Murad er vitnet som forteller om overgrep mot seg selv og andre. Hver på sin måte har de bidratt til at seksualiserte overgrep i krig blir synliggjort, slik at gjerningsmennene kan bli stilt til ansvar.

Legen Denis Mukwege har brukt store deler av sitt voksne liv til å hjelpe ofrene for seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo. Etter opprettelse av Panzi-hospitalet i Bukavu i 2008 har doktor Mukwege og hans stab behandlet tusener av pasienter utsatt for slike krenkelser. De fleste overgrepene har skjedd med bakgrunn i en langvarig borgerkrig som har kostet mer enn seks millioner kongolesere livet.

Denis Mukwege er det fremste og mest samlende symbolet i denne kampen, nasjonalt og internasjonalt. Hans utgangspunkt er «justice is everyone’s business». Menn som kvinner, offiserer som menige soldater, myndigheter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå har alle et medansvar for å varsle om, og bekjempe, denne typen krigsforbrytelser. Doktor Mukweges langvarige, dedikerte og uegennyttige innsats på dette området kan ikke overvurderes. Han har utrettelig fordømt straffefrihet for massevoldtekter, og har kritisert den kongolesiske regjering og andre land for ikke å gjøre nok for å stanse bruken av seksualisert vold mot kvinner som strategi og våpen i krig.

Nadia Murad er selv et offer for krigsforbrytelser. Hun aksepterte ikke de sosiale kodene som tilsier at kvinner skal tie og skamme seg over de overgrep de er blitt utsatt for. Hun har vist et usedvanlig mot ved å fortelle om sin egen lidelse og tale ofrenes sak.

Nadia Murad tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak, der hun levde med sin familie i den avsidesliggende landsbyen Kocho. I august 2014 gikk Den islamske stat, IS, til et brutalt og systematisk angrep på flere landsbyer i Sinjar-distriktet. Formålet var å utrydde jesidibefolkningen. I Nadia Murads landsby ble flere hundre mennesker massakrert. De yngre kvinnene, herunder mindreårige barn, ble bortført og holdt som sexslaver. I tiden som ISfange ble Nadia Murad utsatt for gjentatte voldtekter og overgrep. Overgriperne truet med å henrette henne dersom hun ikke konverterte til deres hatefulle og umenneskelige versjon av Islam.

Nadia Murad er bare én av anslagsvis 3000 jesidi-jenter og -kvinner som er blitt utsatt for voldtekt og andre overgrep fra IS-hærens side. Overgrepene var planmessige, og inngikk i en militær strategi. De fungerte derved som et våpen i kampen mot jesidier og andre religiøse minoriteter.

Etter et tre måneders mareritt greide Nadia Murad å flykte. Etter flukten valgte hun å fortelle åpent om det hun var blitt utsatt for. I 2016 ble hun, bare 23 år gammel, utnevnt til FNs første «Goodwill Ambassador for the Dignity of Survivors of Human Trafficking».

Det er i år ti år siden FNs Sikkerhetsråd, gjennom Resolusjon 1860, slo fast at bruken av seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter utgjør både en krigsforbrytelse og en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Dette følger også av Roma-vedtektene av 1998, som regulerer arbeidet til Den internasjonale straffedomstolen. Vedtektene slår fast at seksualisert vold i krig og konflikt er et alvorlig brudd på krigens rett. En fredeligere verden kan bare oppnås ved at kvinner og deres grunnleggende rettigheter og sikkerhet anerkjennes og beskyttes i krig.

Årets fredspris er trygt forankret i bestemmelsene i Alfred Nobels testamente. Med stort mot og fare for egen sikkerhet har Denis Mukwege og Nadia Murad bekjempet krigsforbrytelser og søkt rettferdighet for ofrene. De har derved bidratt til å fremme folkenes forbrødring gjennom anvendelse av internasjonale rettsprinsipper.


Fakta om vinnere av Nobels fredspris siden 2000

* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

* 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for sin iherdige innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

* 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

* 2014: Indiske Kailash Styarth og 14 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

* 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

* 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa

* 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid

* 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo

* 2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati

* 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari

* 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer

* 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet deres for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

* 2005: Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Mohamed ElBaradei

* 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

* 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi

* 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling

* 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden

* 2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea

 
På forsiden nå