Eurosonen får kraftig drahjelp av sentralbanken

Den europeiske sentralbanken (ESB) vil igjen kjøpe obligasjoner for å stimulere økonomien i eurosonen. Innskuddsrenta senkes til minus 0,5 prosent.

Saken oppdateres.

Beslutningen løftet både europeiske børser og eurokursen torsdag. Både i Frankfurt og Paris klatret aksjekursene oppover med henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent.

Euroen falt i minuttene etter at nyheten ble kjent, men tok seg deretter opp igjen.

Den marginale innskuddsrenta var allerede negativ og lå på minus 0,4 prosent. Nå er den senket ytterligere ett hakk, til 0,5 prosent.

ESBs obligasjonskjøp vil bli gjenopptatt 1. november. 20 milliarder euro skal brukes hver måned på kjøp av stats- og selskapsobligasjoner så lenge det er nødvendig.

Tiltakene skal hindre at veksten i eurosonen avtar, og stimuleringen skal ifølge ESB fortsette så lenge det er nødvendig. Denne typen tiltak omtales ofte som å «trykke penger» siden pengemengden i økonomien øker.

Den viktige styringsrenta i eurosonen blir liggende uendret på 0,0 prosent. Det er ifølge sentralbanken uaktuelt å heve den før inflasjonen i eurosonen har nådd målet på 2 prosent. Banken åpner imidlertid for at den vil bli satt enda lavere.

Brexit og handelskrig

Bakgrunnen for gjeninnføringen av «pengetrykkingen» nå er økonomisk usikkerhet som følge av brexit og handelskrigen mellom USA og Kina. I tillegg er det tegn til at den økonomiske aktiviteten blant annet i Tyskland er i ferd med å avta.

ESBs rentemøte torsdag var det nest siste før Mario Draghi går av som sentralbanksjef og Christine Lagarde overtar ledelsen av banken 31. oktober.

Avgjørelsen vekket harme hos USAs president Donald Trump, som beskylder sentralbanken for å ødelegge for dollaren og skade amerikansk eksport.

– De forsøker, og lykkes med, å svekke euroen mot den VELDIG sterke dollaren, som er skadelig for amerikansk eksport, skrev presidenten på Twitter.

Også i USA reagerte imidlertid børsene positivt på Draghis beslutning.

På en pressekonferanse torsdag framholdt Draghi at det er sentralbankens tilpasningsdyktige pengepolitikk som i stor grad har æren for den siste tidens vekst i eurosonen, blant annet et fall i arbeidsledigheten.

Mindre budsjettdisiplin?

Vanligvis har Draghi oppfordret regjeringene i eurolandene til å få orden på budsjettene, slik at de ikke går med for mye underskudd og opparbeider seg for mye gjeld.

Torsdag var han imidlertid klar på at eurolandene først og fremst må bruke pengepolitikken for å stå imot økonomisk nedgang.

Debatten om hvorvidt landene i eurosonen bør bevege seg bort fra år med budsjettdisiplin, har den siste tiden skutt fart som følge av tegn på at økonomien i eurolandene har mistet momentum og at Tyskland kan være på vei mot resesjon.

Tysklands statsminister Angela Merkel er imidlertid fortsatt en varm forsvarer av budsjettbalanse og forsiktighet i den økonomiske politikken.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er blant dem som har bedt Tyskland bruke mer penger på infrastruktur, blant annet ved å sikre hele landet rask nettilgang, men så langt har slike oppfordringer ikke blitt tatt til følge.

Den økonomiske veksten i de 19 eurolandene falt til 0,2 prosent i årets andre kvartal sammenlignet med første kvartal. I Tyskland krympet økonomien med 0,1 prosent. Hvis det samme skjer i neste kvartal, vil Tyskland være i resesjon.

(©NTB)

På forsiden nå