Gass som knyttes til liv, oppdaget på Venus

Gassen fosfin, som på jorden knyttes til mikrober som trives i oksygenfrie omgivelser, er oppdaget på Venus.

Venus fotografert i 2016 fra den japanske romsonden Akatsuki. Stoffet fosfin, som kan være et tegn på levende mikrober, er oppdaget i planetens atomsfære.   Foto: J. Greaves / AP / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Funnet er gjort av en gruppe eksperter som har brukt teleskoper på Hawaii og i Atacama-ørkenen i Chile til å granske vår naboplanet i verdensrommet. Det internasjonale teamet omfatter forskere fra Storbritannia, USA og Japan.

– Astronomer har spekulert i flere tiår på om høye skyer på Venus kan være beboelige for mikrober – der kan de sveve over den brennende hete overflaten, men de må tåle et svært surt miljø, skriver European Southern Observatory (ESO) i en pressemelding.

En slik «luftbåren» utenomjordisk livsform kan, sensasjonelt nok, være en forklaring på funnet.

– Ut av det blå

Forskerne som presenter oppdagelsen i tidsskriftene Nature Astronomy og Astrobiology, understreker at fosfin alene ikke kan bevise at det finnes liv på Venus. Men resultatene regnes likevel som svært interessante.

– Dette er et forbausende funn, helt ut av det blå, sier romforskeren Sara Seager fra Massachusetts Institute of Technology til New York Times.

Forskere har i årevis lett etter liv andre steder i solsystemet, som på Mars og store, isdekte måner som Europa og Enceladus. Vår nabo Venus har ikke vært gjenstand for like stor interesse.

En del av forklaringen er at forholdene på Venus er ekstreme sammenlignet med jorden. Temperaturen på dagtid er høy nok til å smelte bly, og atomsfæren består stort sett av karbondioksid.

Flere muligheter vurdert

Skyene som dekker overflaten på Venus, er også ekstremt sure og vil bryte ned gassen raskt. Dermed tyder funnet på at noe danner fosfin fortløpende.

På Jorden blir denne gassen bare produsert industrielt eller av mikrober som trives i oksygenfrie omgivelser. Mengden som er oppdaget på Venus, er liten, regnet i antall molekyler tilsvarer den rundt 20 per milliard, skriver ESO.

For å finne en mulig forklaring på fenomenet, har forskerne gjennomført en rekke modellstudier. De vurderte blant annet muligheten for at fosfinet dannes av sollys, mineraler som blir blåst opp fra overflaten, vulkaner eller lyn. Ingen av disse kildene ser imidlertid ut til å kunne forklare mer enn en titusendel av mengden som er observert.

Ukjent kjemi

Konklusjonen er at forskningen er bevis på det ekspertene kaller «anomal og ukjent kjemi» på Venus.

– Dette er et av de mest spennende tegnene på mulig utenomjordisk liv jeg har sett noen gang, sier Alan Duffy, som er astronom ved Swinburne University og sjefforsker ved The Royal Institution of Australia.

Han advarer imidlertid om at selv om det er fristende å tro at fosfinet dannes av levende organismer, er det nødvendig å utelukke alle mulige andre ikke-biologiske forklaringer.

På forsiden nå