Etiopias statsminister sier han vil lede hæren fra fronten

Etiopias statsminister, fredsprisvinner Abiy Ahmed, sier han skal reise til fronten for å lede soldatene i kampen mot opprørere som rykker nærmere Addis Abeba.

Saken oppdateres.

Kunngjøringen fra nobelprisvinneren mandag kveld omtales av nyhetsbyrået AP som en dramatisk utvikling etter et år med krig i Etiopia.

Styrker fra Tigrayfolkets frigjøringshær (TPLF) rykker stadig nærmere Etiopias hovedstad Addis Abeba, og regjeringen erklærte tidligere i november unntakstilstand.

– Dette er en tid der det er nødvendig å lede et land til martyrdøden, sier Abiy, uten å utdype nøyaktig hvor han har tenkt å reise tirsdag.

– De som ønsker å slutte seg til de etiopiske barna som kommer til å bli hyllet av historien, stå opp for landet deres i dag. La oss møtes ved kampfronten, sier 45-åringen, som tidligere har vært soldat.

Militær karriere

Abiys uttalelser kommer samtidig som TPLF hevder å ha tatt kontroll over byen Shewa Robit, 220 kilometer nordøst for Addis Abeba. Tidligere mandag møttes dessuten regjeringspartiets ledelse for å diskutere krigen.

Forsvarsminister Abraham Belay sa etter møtet til statlige medier at sikkerhetsstyrkene fra tirsdag av vil endre taktikk, uten å utdype.

Det anslås at titusenvis av mennesker er drept i krigen mellom regjeringshæren og allierte styrker og krigere fra Tigray-regionen nord i landet. FN har anklaget alle parter i konflikten for å ha begått alvorlige menneskerettsovergrep, og millioner er drevet på flukt.

Abiy tilhører landets største folkegruppe oromoene og er pinsevenn. Som 14-åring var han barnesoldat i oromomilitsen, som da kjempet skulder ved skulder med TPLF i kampen mot landets daværende militærjunta.

Da TPLF rykket inn i regjeringskontorene begynte han på en militær karriere, og i mange år var han offiser i den militære etterretningstjenesten.

Hyllet for fredsinnsats

Etter nesten 30 år med TPLF-styre ble Abiy statsminister i Etiopia i 2018. Året etter ble han tildelt Nobels fredspris for sin innsats for fred, og da spesielt for innsatsen med å løse konflikten med nabolandet Eritrea.

I november 2020 satte Abiy i gang en stor militæroffensiv i Tigray etter at TPLF-soldater hadde tatt kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor regionshovedstaden Mekele. Han lovet en snarlig seier, men i sommer gjenerobret TPLF mesteparten av Tigray.

På et år har Abiys regjering gått fra å beskrive konflikten som en politioperasjon, til å omtale den som en «eksistensiell krig». Regionale militser som er delt inn i folkegrupper, skal de siste månedene ha fått en stadig større rolle i krigen, og Abiys regjering har bedt alle borgere som er i stand til det, om å slutte seg til kampen.

Anklager mot Vesten

I uttalelsen mandag hevdet Abiy at Vesten forsøker å nedkjempe etiopierne. Regjeringen har kritisert verdenssamfunnet for innblanding i Etiopias indre anliggender. Diplomater fra USA og Den afrikanske union har nektet å gi opp et forsøk på å forhandle fram en fredelig løsning i form av en våpenhvile. Så langt har det vært lite konkret framgang.

Samtidig trues hundretusenvis av mennesker av en sultkatastrofe i Tigray, som har vært nesten avskåret fra omverdenen i månedsvis som følge av regjeringsstyrkenes blokade.

Da Abiy tok imot Nobels fredspris i 2019, snakket han engasjert om krig:

– Krig er selve innbegrepet av helvete på jord for alle som er involvert. Jeg vet det, for jeg har vært der og kommet tilbake. Jeg har sett brødre slakte sine brødre på slagmarken, fortalte han.



På forsiden nå