Store utfordringer for Honduras' første kvinnelige president

Regjeringspartiets presidentkandidat i Honduras har erkjent nederlag og gratulert venstreorienterte Xiomara Castro med seieren.

Saken oppdateres.

Castro kan dermed forberede seg på å flytte inn i presidentpalasset i Tegucigalpa som Honduras' første kvinnelige statsleder.

– Jeg håper Gud vil opplyse og lede henne, sa Nasry Asfura, kandidaten til det høyreorienterte Nasjonalpartiet, da han tirsdag erkjente nederlaget.

At han gikk offentlig ut og gratulerte Castro, dempet frykten for en langvarig strid om valgresultatet og mer sosial uro.

Fortsatt er bare litt over halvparten av stemmene fra søndagens presidentvalg talt opp, ifølge nyhetsbyrået AP. Men Castro har en ledelse på over 20 prosentpoeng som Asfura ikke har mulighet til å ta igjen.

Fredelig valg

Så langt er det ikke kommet noen meldinger om voldshendelser i Honduras etter valget.

Situasjonen står i skarp kontrast til det omstridte valget i 2017, da sittende president Juan Orlando Hernandez ble erklært som vinner tross anklager om valgfusk. Over 30 mennesker ble drept da myndighetene slo ned protestene mot presidenten.

Europeiske valgobservatører bekrefter at søndagens valg gikk fredelig for seg, tross en spent situasjon i forkant.

Etter at Asfura tirsdag gratulerte sin motstander, gjorde USA det samme bare noen minutter senere.

– Vi ser fram til å samarbeide med den neste regjeringen i Honduras, sa utenriksminister Antony Blinken, som gratulerte Castro med den historiske valgseieren som gjør henne til landets første kvinnelige president.

Gjennomsyret av kriminalitet

– Folk, jeg kommer ikke til å svikte dere! skrev Castro på Twitter etter at Asfura erkjente nederlag.

Hun står imidlertid overfor enorme utfordringer når hun overtar presidentmakten. Ikke minst hvis hun skal få bukt med den organiserte kriminaliteten og korrupsjonen som gjennomsyrer Honduras.

Avtroppende president Hernandez er blitt beskyldt for medvirkning til narkosmugling av påtalemyndigheten i USA. Broren hans, tidligere parlamentariker Tony Hernandez, er i USA dømt til livsvarig fengsel for smugling av kokain.

En av de andre kandidatene i søndagens valg, Yani Rosenthal, har tidligere sittet tre år i fengsel i USA for hvitvasking av narkopenger.

Vil til USA

Fattigdom, kriminalitet, korrupsjon og høy arbeidsledighet gjør at mange honduranere forsøker å forlate landet og komme seg til USA. Castros venstreorienterte parti Libre mener det er avgjørende å skape flere arbeidsplasser hvis migrasjonen skal bremses.

Dette er et område der Honduras og USA har felles interesser og kan samarbeide, mener analytikere.

Mens tidligere president Donald Trump satset på høyere murer langs grensa, vil Joe Biden forsøke å gjøre noe med årsakene til migrasjonen fra latinamerikanske land.

Castro sier hun i løpet av hundre dager vil legge fram en plan for å bekjempe migrasjonens årsaker for Biden og hans visepresident Kamala Harris.

Ektemannen avsatt

Men Castro mener også at USA har noe av ansvaret for den nåværende situasjonen i Honduras.

Hun har vist til USAs rolle under statskuppet i Honduras i 2009, da hennes ektemann, Manuel Zelaya, ble avsatt.

USAs daværende president Barack Obama gikk offisielt ut og fordømte kuppet. Men hans utenriksminister Hillary Clinton erkjente senere at hun gjorde lite for å få Zelaya gjeninnsatt.

Det amerikanske forsvarsdepartementet måtte gå offentlig ut og avvise at de medvirket til kuppet i skjul.

I år har Biden-regjeringen forsøkt å bidra til et ryddig valg i Honduras for å unngå mer sosial uro, ifølge analytikere.

Skal migrasjonen bremses, er kampen mot fattigdom trolig avgjørende. 59 prosent av befolkningen i Honduras lever i fattigdom, og mange har fått det enda vanskeligere under koronapandemien.




(©NTB)

På forsiden nå