Paven på Lesvos: – Ikke la Middelhavet bli et dødens hav

– La oss stanse dette sivilisasjonens skipbrudd, sa pave Frans da han besøkte en migrantleir på Lesvos og refset Europas behandling av flyktninger.

Saken oppdateres.

Paven tok seg god tid da han søndag gikk rundt i den midlertidige leiren Mavrovouni og hilste på barn og voksne.

Han poserte for selfier og ga tommelen opp til en gruppe afrikanske kvinner som sang en velkomstsang.

– Vær så snill, la oss stanse dette sivilisasjonens skipbrudd, sa paven om behandlingen av migranter og flyktninger.

Besøket hans på Lesvos var det andre på fem år, og han understreket at det var lite som hadde endret seg siden sist han var der.

Over 1.500 døde

Over 1.500 migranter har druknet eller blitt meldt savnet i forsøk på å nå Europa så langt i år. Frans advarte mot å la Middelhavet bli et dødens hav – «mare mortuum» på latin.

Den greske presidenten Katerina Sakellaropoulou og EU-kommisjonens visepresident Margaritis Schinas var sammen med ham i Mavrovouni-leiren.

– Besøket hans er en velsignelse, sa asylsøkeren Rosette Leo fra Kongo, som bor i leiren. Hun sa at paven har stor innflytelse og kan påvirke folk til å se annerledes på flyktninger.

– Vi håper paven vil ta oss med seg herfra. Som flyktninger har vi mange problemer her, det er mye lidelse, forteller Enice Kiaku fra Kongo.

Hennes to år gamle sønn ble født på Lesvos, men ingen av dem har identitetspapirer, og de kommer seg derfor ikke videre.

Hardt ut mot umenneskelig behandling

Fredag talte paven under en messe i Nikosia på Kypros, hvor han sammenlignet behandlingen av migranter og flyktninger med behandlingen av mennesker under Stalin og av nazistene.

– Det minner oss om historien i forrige århundre, til nazistene, til Stalin, og vi lurer på hvordan dette kan ha skjedd, sa paven.

– Det som skjedde da, skjer nå, la han til.

– Det finnes steder med tortur, mennesker som blir solgt. Jeg sier det fordi det er mitt ansvar å åpne øynene deres. Vi ser det som skjer, og det verste er at vi er blitt vant til det. Å bli vant til det er en meget alvorlig sykdom, sa paven videre.

Bekymret for demokratiet

Lørdag var paven i Aten, hvor han møtte både den greske statsministeren og presidenten. I en tale advarte paven da om «nasjonalistisk egoisme» i Europa som følge av strid om migrasjon og innvandring.

– Vi kan ikke unngå å se med bekymring på hvordan demokratiet i dag er på tilbaketog. Og ikke bare i Europa, sa Frans.

Han viste til at demokratiet i sin tid oppsto i Hellas og advarte mot nasjonalistiske strømninger og økonomisk uro i kjølvannet av pandemien.

Populisme og ikke-demokratiske løsninger kan i en slik situasjon framstå som fristende, tror Frans.

Forsvarte Hellas

I forkant av pavebesøket på Lesvos trappet menneskerettsgrupper opp kritikken av Hellas' behandling av migranter og flyktninger, og av innstramminger i innvandringspolitikken blant EUs 27 medlemsland.

Amnesty International mener at nye EU-finansierte interneringsleirer på greske øyer er i strid med greske myndigheters forpliktelser om å gi beskyttelse til de som trenger det.

– I henhold til internasjonal lovgivning og EU-regler skal asylsøkere kun holdes tilbake som en siste utvei. Som vi har fryktet, gjemmer greske myndigheter seg nå bak et juridisk tvetydig konsept med såkalte lukkede kontrollerte sentre for å ulovlig kunne frata asylsøkere deres frihet, heter det i en uttalelse.

Gresk forsvar

Den greske presidenten Sakellaropoulou takket Frans for å vise støtte under besøket hans søndag, men forsvarte samtidig Hellas' håndtering av migrantene.

Også den greske innvandringsministeren, Notis Mitarachi, forsvarte Hellas og sa i en uttalelse at reaksjonen deres på flyktningkrisen i 2015 var «uselvisk», og at de har fortsatt å gi asylsøkere beskyttelse.

Samtidig krevde han mer handling fra EU for å hjelpe land som Hellas med å håndtere antallet migranter som kommer, og han kritiserte menneskesmuglere som tjener på å utnytte medmennesker.

Historisk splittelse

Også under migrantkrisen i 2016 dro paven på besøk til Lesvos. Den gang tok han med seg tre syriske flyktningfamilier tilbake til Roma etter et besøk i den omstridte flyktningleiren Moria. Senere er den blitt erstattet av Mavrovouni-leiren.

Etter besøket på Lesvos dro Frans tilbake til Aten, der han holdt messe for over 2.000 mennesker i et konserthus. Forrige gang en pave besøkte Aten, var da Johannes Paul II var i byen i 2001.

Det forrige pavebesøket i Hellas før dette var mer enn 1.200 år tidligere, ifølge nyhetsbyrået AP. Helt siden den store splittelsen i 1054 har det vært et anstrengt forhold mellom Vatikanet og de ortodokse kirkene lenger øst.

Frans og Johannes Paul II har forsøkt å bidra til forsoning med sine besøk i Hellas, der et stort flertall av befolkningen er ortodokse kristne.





(©NTB)

På forsiden nå