Press mot Tyskland etter blandede Ukraina-signaler

Tysklands nye regjering er under press for å skjerpe tonen mot Russland. Kritikerne mener den nye regjeringen i Berlin sitter på gjerdet i Ukraina-konflikten.

Saken oppdateres.

Det som ble tolket som prorussiske kommentarer fra sjefen for det tyske sjøforsvaret har vekket oppmerksomhet og ble mottatt med stor irritasjon i Kiev.

Etter en uke med hektisk diplomatisk innsats, der USAs utenriksminister Antony Blinken blant annet har hatt møter i Berlin, ble statsminister Olaf Scholz brått opptatt med å forsikre ukrainske myndigheter om at Tyskland støtter dem.

Årsaken var sjøforsvarssjefen Kay-Achim Schönbachs uttalelser om at det var «tull» å tro at Russland ville invadere Ukraina, og at president Vladimir Putin fortjener respekt.

Schönbach trakk seg fra stillingen sent lørdag kveld, men skaden var allerede gjort.

Ukrainske reaksjoner

Utenriksminister Dmytro Kuleba kalte den tyske ambassadøren inn på teppet og anklaget Tyskland for å «oppfordre» Putin til å angripe Ukraina.

Den ukrainske ambassadøren i Tyskland, Andrij Melnyk, gikk enda lenger.

– Dette sår stor tvil om Tysklands internasjonale troverdighet og pålitelighet, ikke bare fra Ukrainas synspunkt, sa han.

I et intervju med Süddeutsche Zeitung søndag advarte Scholz igjen Russland om en «høy pris» hvis landet angriper.

Men forsiktighet er Scholz' varemerke, og han understreker også behovet for en klok tilnærming til sanksjoner og «konsekvensene de vil ha for oss».

Ildprøve

Krisen er den første store ildprøven for Scholz, som tok over for veteranen Angela Merkel i desember. Hans koalisjonsregjering, som består av sosialdemokratiske SPD, de markedsliberale Fridemokratene (FDP) og De grønne, har lovet «dialog og fasthet» overfor Russland.

Men så langt ser det ut til at intern uenighet gjør det krevende å komme fram til felles enighet om hvordan et stadig mer selvsikkert Moskva skal håndteres.

Finansavisen Handelsblatt konstaterte at tyske politikeres tradisjonelle vilje til å forstå russiske synspunkter fortsatt er til stede.

– Men hvor går linjen mellom å være villig til å gå i dialog, og strategisk naivitet? spør avisen.

Scholz unngikk å svare da han lørdag ble spurt om Russlands krav om en garanti for at Nato ikke vil slippe inn nye land i øst.

– En slik utvidelse er ikke aktuelt i det hele tatt nå, svarte han.

Våpen

Et vanskelig punkt i forholdet mellom Tyskland og andre vestlige allierte er Berlins motstand mot å sende våpen til Ukraina.

USA, Storbritannia og de baltiske landene har gått med på å sende våpen, blant annet panservern- og luftvernraketter.

Etter at to traumatiserende verdenskriger har etset dype merker i den tyske folkesjelen, er Tyskland nå svært skeptisk til å bli blandet inn i militære konflikter. Scholz' regjering hevder at våpensalg til Ukraina bare vil øke spenningsnivået.

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba mener imidlertid at den tyske holdningen passer dårlig i den nåværende sikkerhetssituasjonen, og oppfordrer Tyskland til å «slutte å undergrave samholdet» blant Ukrainas støttespillere.

Gassrørledning

Også stemmer i Tyskland oppfordrer til en ny kurs.

– Hvis Ukraina ber om våpen for å hindre et mulig angrep, må vi ikke si nei til det, sa forbundsdagsrepresentanten Henning Otte fra kristenkonservative CDU til Bild for noen dager siden.

Et annet sårt punkt i Ukraina-krisen er den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2. Her er det også uenighet internt i regjeringen.

Rørledningen, som går direkte fra Russland til Tyskland via Østersjøen, er ferdig bygget, men venter på godkjenning fra tyske reguleringsmyndigheter. Den kan doble de russiske gassleveransene til Tyskland, og omgå leveranser via Ukraina.

Merkels konservative regjering insisterte hele veien på at rørledningen var et rent kommersielt prosjekt. Det irriterte allierte land som frykter at den vil gi Russland for stor påvirkning på Europas energiforsyning.

Sosialdemokraten Scholz har så langt holdt seg til Merkels linje om at prosjektet kun er å regne som en del av privat sektor, men hans utenriksminister Annalena Baerbock, som representerer De grønne, er kjent som en uttalt motstander av prosjektet.

På gli?

Men Scholz kan være på gli. I alle fall ble det tolket slik da han i forrige uke uttalte at han sto fast ved en avtale mellom Tyskland og USA om ikke å la Russland bruke rørledningen som et våpen, og også at alle muligheter er på bordet når det er snakk om sanksjoner.

– Jeg håper uttalelsen kan bringe mer sammenheng i den tyske debatten og berolige utenlandske partnere som har begynt å se Tyskland som Vestens svake ledd, sier Jana Puglierin i tankesmia European Council on Foreign Relations.

Die Zeit omtalte nylig det de kalte sosialdemokratiske SPDs «nostalgiske refleks» når det handler om Russland. De trakk linjene tilbake til statsminister Willy Brandts «Ostpolitik» på 70-tallet, der han forsøkte å bedre forholdet til kommuniststatene i Øst-Europa.

I et åpent brev til Die Zeit oppfordret 73 sikkerhets- og Øst-Europa-eksperter tyske myndigheter til å avslutte sin «spesialbehandling» av Russland og endre kurs.

– Tyskland har fulgt Kremls handlinger kritisk, men uten å handle i tre tiår. Nå må Tyskland gjøre noe, konkluderte de.




(©NTB)

På forsiden nå