Minst 616 millioner barn verden over er fortsatt rammet av helt eller delvis nedstengte skoler, og i mange land har barna også mistet de eneste regelmessige måltidene de har fått, slår Unicef fast.

FN-organisasjonen anslår at minst 370 millioner barn verden over har mistet de regelmessige skolemåltidene under pandemien, med de alvorlige følger dette kan få for utviklingen deres.

Foruten å frata barn muligheten til å lære helt grunnleggende ting, har de stengte skolene også påvirket den psykiske helsen, medført økt risiko for overgrep, barneekteskap og barnearbeid, påpekes det i rapporten.

Uoverstigelig tap

– Vi er ganske enkelt vitne til et nesten uoverstigelig tap når det gjelder skolegang for barn, sier Unicefs utdanningssjef Robert Jenkins.

– Gjenåpning av skoler er ikke nok, det trengs intensiv støtte for å gjøre opp for tapt utdanning, sier han.

FN har tidligere slått fast at koronapandemien har satt utdanning 20 år tilbake, og Unicef kaller pandemien «den største globale krisen for barn» i organisasjonens 75 år lange historie.

– Den globale responsen har til nå vært svært ulik og for liten. Verden står ved et veiskille. Tiltakene vi nå setter inn vil være avgjørende for barns velferd og rettigheter i mange år framover, konstaterte Unicef nylig.

Generasjonskatastrofe

Generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer er også dypt bekymret over hvilke følger nedstengte skoler får for barns framtid.

– Dette er en varslet generasjonskatastrofe, sier hun til NTB.

– Vi advarte mot konsekvensene av stengte skoler fordi vi fra tidligere kriser med skolestengninger visste hva konsekvensene ville bli: Dårlig læringsutbytte, frafall, flere tenåringsgraviditeter og barneekteskap. Nå er vi der, og dette er ikke problemer som går over når smitten flater ut, sier Aarak.

– Nå trengs det et helhetlig løft der vi setter ungene først, understreker hun.

Leseferdigheter

Skolene i Uganda gjenåpnet nylig etter å ha vært helt eller delvis nedstengt i 83 uker, ifølge FN lengre enn i noe annet land i verden.

10 millioner skolebarn mistet verdifull undervisning, og de færreste av dem fikk tilbud om hjemmeundervisning mens skolen var stengt. Myndighetenes løsning har vært å kutte i læreplanen med de følger dette får når elevene fortsetter på et høyere klassetrinn.

Stengte skoler i lavinntektsland har resultert i at opptil 70 prosent av tiåringene nå ikke er i stand til å lese enkle tekster, mot 53 prosent før pandemien, har undersøkelser vist.

I et land som Etiopia har barna under pandemien bare lært bare 30–40 prosent av den matten de vanligvis lærer i løpet av normale skoleår, anslår Unicef.

– For mange er utdanning veien ut av fattigdom, så om dette ikke rettes opp, står vi overfor konsekvenser som vil påvirke ikke bare dagens barn, men hele samfunnet i generasjoner, sier Aarak.

Også i rike land som USA har pandemien resultert i tapt læring, noe som er påvist i flere delstater, blant dem Texas, California og Maryland.

Dropper ut

Helt eller delvis nedstengte skoler har også fått mange barn til å droppe ut for godt. Bare i Sør-Afrika var det mellom 400.000 og 500.000 elever som ikke vendte tilbake da skolene gjenåpnet.

Redd Barna frykter at stengte skoler særlig rammer jenter, flyktninger og barn med funksjonsnedsettelser.

– Vi vet av erfaring at barn som ikke går på skole, ikke bare mister muligheten til å lære, men de er også mer sårbare for barnearbeid, barneekteskap og å bli gravide i altfor ung alder, konstaterte generalsekretær Birgitte Lange nylig.

– Og jo lenger et barn er ute av skolesystemet, jo større er sjansen for at han eller hun aldri returnerer til skolebenken, påpekte hun.

(©NTB)