Fem dager etter at hun hadde kjøpt flybillett, var Vilde Stræte Ingstad (23) på plass på øya Lesvos i Hellas. Hun er der for å hjelpe flyktningene som tar sjøveien fra krig i håp om et liv i Europa.
- Jeg var aldri forberedt på det som møtte meg her. Hvor ille situasjonen er her nede kommer ikke frem i media, sier Ingstad.
Sover på parkeringsplass
Etter at 23-åringen ankom Lesvos har om lag 1000 flyktninger kommet sjøveien til øya hver dag.
Dødstallene stiger etter migrantragedie
- Båtene kommer konstant. Det er ikke stopp. Jeg aner ikke hvordan situasjonen kan løses, sier Ingstad.
Flyktningene blir installert på en parkeringsplass på tettstedet Sykaminia når de er kommet i land. Der må de bo helt til en buss kommer for å frakte dem til Mytilene, Lesvos' hovedstad, hvor de skal registreres av politiet.
- Vi vet aldri når neste buss kommer, så vi har ikke et svar på hvor lenge flyktningene må bo på parkeringsplassen. Alt vi har å tilby av liggeunderlag er papp-plater og plastposer. Noen sover rett på grusen.
Ingstad sier det er hjerteskjærende å gi flyktningene beskjed om at parkeringsplassen er deres midlertidige hjem.
- Disse folkene flykter fra krig og ufred – ikke nødvendigvis fra fattigdom. Mange er godt utdannede mennesker som har hatt gode jobber, sier Ingstad.
Ferieperle og flyktningleir
23-åringen gjorde seg nettopp ferdig med studiene i internasjonale relasjoner ved Universitetet i London. Hun har fulgt flyktningkatastrofen tett i media, og fikk stadig større trang til å bidra. NRK skrev en artikkel om norske Ida Ørvik som reiste til Sør-Europa for å hjelpe flyktningene.
- Jeg tok kontakt med henne. Kom nedover – hjelp trengs, var beskjeden jeg fikk, forteller Ingstad.
Hun kjøpte billett til Lesvos samme dag. Nå bor hun i et slags kollektiv for frivillige hjemme hos en australsk kvinne i byen Molyvos.
Ingstad har vært på den greske øya, som er en yndet turistøy for blant andre nordmenn, i fire dager når Adresseavisen snakker med henne.
- Turister drikker vin og spiser middag, mens det like bortenfor er en flyktningleir, sier Ingstad.
LES LEDEREN: Tragedien i ferieparadis
Gikk tom for mat
De frivillige jobber med å holde ro blant flyktningene, gi dem mat og sørge for et system for hvem sin tur det er å være med på bussen.
- Flyktningene er veldig redde. Mange spør oss om de er trygge her, sier Ingstad, som har jobbet nesten døgnet rundt som frivillig i området.
Det er en vannpumpe i nærheten av parkeringsplassen, men ingen toaletter. De frivillige forsøker å gi flyktningene tre måltider om dagen, bestående av sandwicher og frukt. Barna får et glass juice eller melk.
- Vi er avhengige av at folk donerer mat eller penger for at vi skal kunne gi flyktningene mat. Flere turister bidrar, sier Ingstad.
De har opplevd å gå tom for mat den siste uka.
- Flyktningene er ekstremt sultne når de kommer i land. Da er det for jævlig å si at vi ikke kan gi dem mat. Vi frykter alltid for at vi går tom for mat, sier Ingstad.
Så langt har hun tatt hånd om flyktninger fra land som Syria, Afghanistan, Palestina, Somalia og Irak. På grunn av jobb må Ingstad tilbake til Norge lørdag. Senere i høst skal hun fortsette å jobbe som frivillig, da i Sør-Amerika.
- De frivillige jeg jobber med er svært sterke og gjør en fantastisk jobb. Det hjelper at flyktningene er veldig samarbeidsvillige. Ingen er ute etter bråk. De viser takknemlighet over at de får hjelp, sier Ingstad.
