Elitesoldater trener omstridt spesialstyrke

Forsvarets spesialkommando underviser indonesiske spesialstyrker i menneskerettigheter - kommandosoldater som tidligere er beskyldt for drap, kidnapping og tortur.

Saken oppdateres.

Forsvarets spesialkommando (FSK) har siden 2007 bidratt i folkerettsundervisning av mellom 500 og 1000 offiserer i spesialstyrken «Kopassus», elitestyrken «Kostrad» og andre avdelinger i den indonesiske hæren - flere beskyldt for omfattende brudd på menneskerettigheter på 90-tallet.

Senest i 2001 drepte kommandosoldater fra Kopassus lederen av en selvstendighetsbevegelse på Papua, soldatene inviterte aktivisten på fest og avsluttet den med å kvele ham med bare hendene.

Den internasjonal menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, mener spesialstyrkene fortsatt er involvert i rettighetsbrudd.

- Tar tyren ved hornene

Det indonesiske militæret har vært involvert i mange svært alvorlige menneskerettighetsbrudd, og skal vi få gjort noe med dette må vi ta tyren ved hornene, sier Knut D. Asplund ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, som er en del av Universitet i Oslo.

Asplund leder «Indonesiaprogrammet» ved menneskerettighetssenteret, og den norske spesialkommandoen er gjennom prosjektet engasjert som «rådgivere» for de indonesiske spesialstyrkene. Fire uker i året er en FSK-representant sammen med offiserer fra den Indonesiske hæren.

- Er det ikke kontroversielt i at norske spesialstyrker øver opp Kopassus, en spesialstyrke med fryktelig frynsete rykte?

- Vi har fått oppdraget av norske myndigheter og det er opp til dem å vurdere dette, men så lenge det her er snakk om å gi råd om menneskerettigheter og krigens folkerett, er vår vurdering at dette bare kan føre til det bedre. Kanskje har vi allerede reddet sivile liv i Indonesia gjennom dette arbeidet, sier Dag Garshol som er sjef for Forsvarets spesialkommando.

Han sier det fokuseres på tre ting i arbeidet med de indonesiske spesialstyrkene: Sivile er aldri mål. Det skal alltid være en nødvendig, militær målsetting før en operasjon. Det skal aldri brukes mer makt enn nødvendig.

Noe av undervisningen skjer i klasserom, treningen på en slags stadion med tribuner hvor det sitter spesialsoldater, jurister, militære dommere, juridiske eksperter fra hæren og folkerettseksperter fra Indonesia.

Det diskuteres, forteller Asplund: Hvordan hente ut en «fiende» uten å drepe? Hva bør gjøres hvis journalister forsøker å komme forbi en veisperring? Hvordan frigi gissel? Hvordan ransake en muslimsk kvinne som mistenkes å ha en selvmordsbombe på kroppen? Hvilke våpen er naturlig å bruke? Hvilke lovbrudd begås dersom det ender i drap?

- Det ekstremt nyttig å ha med FSK som har felterfaring fra skarpe operasjoner og kollegial autoritet, sier Asplund.

Oppsøkt i hotellobbyen

Prosjektleder Knut D. Asplund er sosialantropolog, han snakker indonesisk og er internasjonal kjent som ekspert på landet. Etter presidentskiftet i 2004 ble han oppsøkt i lobbyen på Hotell Parkl Lane i Jakarta av en daværende oberstløytnant i spesialstyrkene. Kontakten utviklet seg og et par år senere ble Asplund spurt om å undervise spesialstyrkene i menneskerettigheter.

Indonesia strebet den gang, som nå, etter å bli et velfungerende demokrati, men spesialstyrkene var boikottet av USA og flere andre land på grunn av sine mange grove brudd på menneskerettighetene under Suharto-regimet som varte til 1998. Gjennom Forsvarsdepartementet fikk Asplund kontakt med Forsvarets spesialkommando.

-FSK hadde refleksjoner langt utenfor det man forventer å finne blant offiserer, og de hadde bred interesse for islamsk kultur, sier Asplund.

Indonesia er verdens største muslimske nasjon.

Kopassus' «trackrecord» har gjort den til verstinger blant verdens elitesoldater, styrken har kidnappet studentaktivister, drept politiske motstandere av regimet og stått bak flere henrettelser. Et eksempel, som brukes på de norske kursene for Kopassus, er fra 90-tallet:

Indonesiske soldater i Aceh fikk tips om et våpenlager. Soldatene oppsøkte landsbyen og hentet et femtitalls personer ut av husene sine. Noen av dem ble umiddelbart drept, andre ble kjørt bort, henrettet og dumpet i en ravine.

Noen av soldatene ble senere dømt, men mange spesialsoldater og offiserer - som mistenkes for grove brudd på menneskerettighetene - befinner seg fortsatt i styrkene. Noen av dem er også forfremmet.

- Før vi satte i gang prosjektet diskuterte jeg det grundig med flere kritikere - blant annet flere australske akademikere som kjenner historien til styrkene, og hva de er kapabel til å gjøre. «Go ahead», var svaret jeg fikk, «dette kan ikke skade, i verste fall oppnår du ingenting».

Amerikanerne opphever boikott

USA ser på Indonesia, med sine 340 millioner innbyggere, som viktig støttespiller i Øst-Asia - og en viktig alliert i den muslimske verden. For tolv år siden brøt USA samarbeidet med de indonesiske spesialstyrkene på grunn av deres elendige menneskerettighetspraksis.

Tidligere i år bestemte USA at samarbeidet skal gjenopptas fordi Indonesia har iverksatt en rekke militære reformer og har gjort menneskerettighetsspørsmål til tema blant spesialstyrkene. Flere kongressmedlemmer i USA advarer mot å gjenoppta samarbeidet før spesialenheten har stått til ansvar tidligere lovbrudd, det samme gjør Human Rights Watch.

- Er det ikke betenkelig at Norge har et slikt samarbeid gående før styrkene er dømt for sine forbrytelser?

- Mye av arbeidet vi gjør steg nettopp ut av prosessen etter Øst-Timor hvor det var forsøk på et rettsoppgjør, men hvor alle som ble dømt i lavere domstol ble frikjent i høyesterett. Slik sett kan du si det eksisterer en straffefrihet som er problematisk her, men vi har altså kommet til at det er flere positive sider av dette prosjektet enn negative, sier Knut D. Asplund.

- Kan ikke dette samarbeidet brukes som brekkstang for å skaffe legitimitet til spesialstyrkene, og dermed også gjøre det lettere for amerikanerne å gjenoppta samarbeidet før de skyldige er straffet?

- Dette er vi bevisste på. Arbeidet vårt har nok mer vært med på å stadfeste insisteringen på at spesialstyrkene skal følge menneskerettighetene, selv om det har vært tendenser til at sjefene for spesialstyrkene har nevnt treningen med oss som eksempel som sin egen forbedringsprosess. Toppnåvået i TNI, det indonesiske militæret, er tydelige på at de skal følge menneskerettighetene.

- Hva har dere oppnådd?

- Vi startet med en tidshorisont hvor målet var betydelig redusering av overgrep innen seks-åtte år. Vi har trent mellom 500 og 1000 offiserer og gjort et betydelig input på kunnskapssiden, nå er det viktig at dette følges opp med et system for bruk av "rules of engagment" i operasjoner - og et system for straff dersom det begås overgrep.

- Hva er oppsiden for de norske spesialkommandoen?

- Den får sett hvordan en militær enhet i en annen kulturell, nasjonal kontekst opererer og tenker, det vil være nyttig i forhold til tilsvarende opplæring i andre operasjoner.

Prosjektet er politisk godkjent i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet – og det finansieres fra Norge. Norske myndigheter bruker 1,2 millioner kroner i året på fire årlige treningssamlinger for å skolere spesialstyrkene i Indonesia om menneskerettigheter og krigens folkerett.

De juridiske betraktningene rundt bruken av militær vold er sentrale: Skille mellom sivile og militære. Hva som er legitime mål. Graden av maktbruk. Nulltoleranse for tortur.

Det siste ble aktualisert før helga da det ble lagt ut et filmklipp på internettsiden YouTube som viser en eldre mann fra Papua som blir torturert av menn i militæruniformer. På filmen, som skal ha blitt tatt opp i mai, blir brennende kjepper brukt på mannens testikler.

Bildene er så grove at YouTube valgte å fjerne dem fra nettstedet.

 
 
 
 
 
På forsiden nå