Tiltalt for 2976 drap

Pakistansk massedrapsmann regnes som hjernen bak terrorangrep som rystet en hel verden.

Saken oppdateres.

45 år gamle Khalid Sheikh Mohammed ble født i Kuwait av immigranter fra Pakistan. Jihad ligger til familien. To av de eldre brødrene hans reiste tidlig til Afghanistan for å slåss mot Sovjetunionen.

- Jeg var ansvarlig for 11. september, fra A til Z, sier Mohammed under en høring foran et militærtribunal på Cuba i 2007. Uttalelsen og transkriberingen av høringen ble senere frigitt av Pentagon.

Mohammed pågripes i Rawalpindi, Pakistan 1. mars, 2003. Etter tre år i hemmelige fengsler overføres han til USAs utskjelte base i Guantánamo Bay på Cuba. I 2007 leverer han det som fremstår som en uforbeholden tilståelse av å ha vært hovedarkitekten bak terrorangrepet 11. september. KSM tilstår også å ha vært involvert i en rekke andre terroraksjoner – se oversikt til høyre for teksten.

Allerede som 11-åring blir Mohammed oppslukt av ideen om hellig, religiøs krig mot islams fiender, de som ikke tror. Denne krigen blir KSMs livsoppgave. Finalen blir de omfattende angrepene 11. september, 2001.

Teppet for den massive sammensvergelsen begynner imidlertid så smått å gå opp, allerede åtte år tidligere.

26. februar, 1993, New York

En Ford varebil kjører ned i det underjordiske parkeringskomplekset under World Trade Center i New York. Litt senere, klokken 12.18 smeller det. En bombe som kostet 400 dollar å lage, tar livet av seks mennesker. Over 1000 skades. Noen timer etter eksplosjonen sitter hovedmannen bak angrepet, Ramzi Yousef, på et fly til Karachi i Pakistan. Han ergrer seg. Tvillingtårnene står fortsatt. De materielle skadene etter anslaget beregnes til 500 millioner dollar, men Yousef klarte ikke å legge Manhattans to høyeste skyskrapere, selve symbolene på USAs velstand og økonomiske makt, i grus.

Forbannet er også Yousefs onkel, Khalid Sheikh Mohammed.

Hjemme i Kuwait blir Mohammed medlem av Det Muslimske Brorskap som 16-åring, før han reiser til USA for å utdanne seg som ingeniør på midten av 80-tallet. Etter eksamen reiser han via Pakistan til Afghanistan for å hjelpe brødrene i krigen mot sovjeterne. Før han drar av gårde trer han ut av Det Muslimske Brorskap fordi organisasjonen ikke støtter voldelig Jihad. I Afghanistan møter KSM en rundt fem år eldre saudiaraber for første gang. Osama bin Laden har forlatt tilværelsen som rikmannssønn for å vie livet til Jihad.

Ifølge den amerikanske tiltalen mot KSM hjalp han nevøen å planlegge WTC-bombingen og overførte 660 dollar til en av Yousefs medsammensvorne, angivelig slik at Ramzi Yousef kunne bygge en bombe de håpet ville velte det ene tårnet over det andre.

Målet var å ta livet av 250 000 mennesker i World Trade Center denne februardagen i 1993. Etter bombingen plasseres Ramzi Yousef på FBIs liste over de ti mest ettersøkte personene.

Han kommer seg imidlertid unna.

7. januar, 1995, Manila, Filippinene

Ramzi Yousef klarte, ved hjelp av Khalid Sheikh Mohammed å skjule seg for amerikanske myndigheter i nesten to år. Sammen arbeider de to ufortrødent videre med nye og svært ambisiøse terrorplaner i KSMs leilighet i Manila på Filippinene.

En dag går noe galt med Yousefs bombelagingsutstyr. Det begynner å brenne i leiligheten og Yousef flykter før lokalt politi rekker å komme frem. Han forsvinner igjen. I leiligheten finner politiet en laptop med krypterte dokumenter, filer som beskriver Yousef og KSMs planer om å myrde president Bill Clinton og paven under besøk til Filippinene. Samtidig har de to innhentet informasjon om flytider til de amerikanske selskapene Delta og United Airlines. En plan om å sprenge tolv passasjerfly over Stillehavet har begynt å ta form.

En måned senere har nettet snørt seg sammen rundt Ramzi Yousef. Amerikanske agenter pågriper ham på et motellrom i Islamabad, Pakistan. Khalid Sheikh Mohammed er ikke sammen med nevøen. Dagen etter overleveres Yousef til USA.

Et FBI-helikopter flyr Yousef over Hudson-elva i New York, på vei til en celle i sentrum av metropolen. Da helikopteret passerer tvillingtårnene dulter en av politimennene til Yousef og sier «Se, de står fortsatt».

- Det ville de ikke ha gjort hvis vi hadde hatt mer penger, skal Yousef ha svart.

1996, Tora Bora, Afghanistan

Ramzi Yousef dømmes i 1998 til 240 år i et amerikansk fengsel for angrepet på World Trade Center. I årene siden nevøen ble pågrepet har Khalid Sheikh Mohammed reist til Afghanistan for å møte Osama bin Laden igjen, i Al-Qaida lederens base i Tora Bora-fjellene.

Mennene hadde i utgangspunktet lite til felles.

I boken « The looming tower: Al-Qaeda and the road to 9/11» beskriver forfatteren Lawrence Wright KSM som en liten, tettbygd mann, en globetrotter, skjørtejeger og drukkenbolt uten særlig skolering i islam, på tross av at han tok en mastergrad i Islamsk kultur og historie tidlig på 90-tallet.

Men i fjellene i Tora Bora presenterer KSM en plan som skal føre de to mennene nærmere hverandre. Mohammed foreslo å krasje kaprede passasjerfly inn i amerikanske landemerker. Han ville angripe med fem fly fra østkysten og fem fra vestkysten.

Det siste flyet skulle han føre selv og lande på amerikansk jord. Etter at han hadde myrdet mennene om bord skulle han komme med en fordømmende uttalelse av amerikansk politikk i Midtøsten - deretter skulle han slippe kvinner og barn fri fra det kaprede flyet.

Denne utgaven av planen ble forkastet av Bin Laden, og KSM reiste fra Afghanistan. Tre år senere ble Mohammed kalt tilbake til landet. KSM får klarsignal fra Bin Laden til å sette i gang med «flyoperasjonen».

11. september, 2001, Karachi, Pakistan

Klokken 08.46 og 09.02, lokal tid, braker to passasjerfly inn i hvert av tvillingtårnene på nedre Manhattan.

I et hus i den pakistanske millionbyen feirer Khalid Sheikh Mohammed at den ville planen om å angripe amerikanske symbolbygg, har blitt en suksess. Han får også med seg at skyskraperne raser sammen over de tett befolkede gatene under. Totalt dør det 2976 mennesker i New York, Washington og Pennsylvania som følge av de fire kontrollerte flykrasjene.

Under to måneder senere, 7. oktober, går USA inn i Afghanistan i operasjon Enduring Freedom.

TIDSLINJE: Dette skjedde 11. september, 2001

Om Mohammed øyeblikkelig innser at han har endret historiens gang, er usikkert. Men KSM begynner umiddelbart å gjøre forberedelser for å komme seg unna amerikanske tjenestemenn. Det lykkes han delvis med. I 2002 annonserer den pakistanske etterretningstjenesten ISI at Mohammed er drept i et raid i Karachi. Det viser seg ikke å stemme. Ett år senere blir KSM pågrepet av ISI og CIA i Rawalpindi, Pakistan.

Tortureres 183 ganger på en måned

Mohammed blir ikke fremstilt for sivil rett etter pågripelsen, men holdes i hemmelige fengsler – utenfor USA – i årevis. Der tortureres KSM.

Et notat fra det amerikanske justisdepartementet datert 2005 medgir at KSM har blitt utsatt for såkalt waterboarding , eller vanntortur, hele 183 ganger i mars 2003. Det bekrefter også CIA-sjef Michael Hayden i en høring i Senatet.

Først i 2006 flyttes Mohammed til Guantánamo Bay. Ifølge president George W. Bush har de folkerettsstridige avhørsmetodene av KSM og andre Al-Qaida-topper ført til at terrorangrep mot Heathrow-flyplassen i London og en amerikansk militærforlegning i Djibouti.

En tiltale utarbeides mot KSM. Tiltalen kan leses i sin helhet hos Miami Herald. I 2009 satte president Obamas justisminister Eric Holder mye ressurser og prestisje inn på å få Khalid Sheikh Mohammed stilt for en sivil domstol, nær Ground Zero i New York. Han lykkes ikke, og etter kongressvalget høsten 2010 hvor republikanerne gjenvant flertallet ble det umulig å få overført Guantánamo-fanger til det kontinentale USA. Kongressen blokkerte midlene som trengs for å gjennomføre rettssaken i det sivile rettssystemet.

Dermed måtte Obama-administrasjonen motvillig annonsere at KSM og fire medtiltalte vil bli stilt overfor en militær rett i fangeleiren på Cuba, en leir Obama lovte å stenge i løpet av sitt første år i det hvite hus. Dato for rettssaken er ikke satt.

Kilder brukt i utarbeidelsen av denne saken var bøkene The looming tower: Al-Qaeda and the road to 9/11 av Lawrence Wright og Ghost Wars av Steve Coll, samt nettsidene til History Commons, Wikipedia, Miami Herald, The New York Times og Newsweek. Alle bilder: SCANPIX

 
 
 
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå