Giorgia Meloni og hennes ytre høyre-koalisjon ser ut til å gå seirende ut av søndagens valg i Italia. Landet ligger dermed an til å få sin første kvinnelige statsminister og den mest høyreorienterte regjeringen siden andre verdenskrig.

Det var som forventet, sier førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff ved Universitetet i Oslo.

– Meloni ledet på meningsmålingene under hele valgkampen, så dette er ingen stor overraskelse, sier Wolff.

Venter asylkonflikt

Melonis motstandere har i valgkampen advart mot at en seier til høyresiden vil utfordre Italias rolle i EU og Nato. Italias andre statsministerkandidat, Enrico Letta i Det demokratiske parti, har ment at Italia står overfor et «Brexit-øyeblikk».

Men Italia-eksperter tror ikke det nødvendigvis blir store omveltninger med Meloni som statsminister.

Et «Italexit» er lite sannsynlig, mener professor i statsvitenskap Espen D.H. Olsen ved Oslo Met.

– Det er lite som tyder på at en Meloni-ledet regjering vil gå til sterk konfrontasjon med EU.

Olsen tror likevel det er duket for konflikter, for eksempel i asylpolitikken. Han viser til at EU har en felles asylpolitikk der byrden i større grad er blitt lagt på Sør-Europa enn Nord-Europa.

– Italia har tatt imot mange av båtflyktningene over Middelhavet, så her kan det komme en konfrontasjon på asylreglene. En Meloni-ledet regjering vil trolig gå inn for en mye strengere innvandringspolitikk og vil prøve å påvirke EU til å bevege seg i samme retning.

Uenige om Russland

Også når det gjelder EUs politikk overfor Ungarn og Polen kan Italia bli en hemsko, mener Olsen. I kjølvannet av Ungarns rettsstatskrise har EU-kommisjonen anbefalt å fryse flere milliarder euro i finansiering til landet.

– Det er ganske sikkert at Melonis regjering vil hevde at dette er et nasjonalt anliggende og ikke noe EUs medlemsland skal blande seg inn i, sier Olsen.

Han tror imidlertid ikke en Meloni-ledet regjering vil endre Italias utenrikspolitikk i nevneverdig grad.

– Italia står på EUs og Natos linje. Men elementer i Meloni-koalisjonen har tidligere vært Russland- og Putin-vennlige, så det kan bli en kilde til konflikt, også innad i regjeringen, sier han.

Truer med reforhandling

Heller ikke Wolff venter store omveltninger med Meloni og hennes koalisjon i regjering.

– De kommer til å stramme inn på innvandringspolitikken, kanskje avskaffe borgerlønnen. Men de har ikke mulighet til å gjøre noe som helst med skattesystemet på grunn av Italias store gjeld.

Meloni har tidligere truet med å reforhandle en økonomisk avtale med EU der 2000 milliarder kroner øremerkes Italia, mot at landet gjennomfører en rekke reformer.

– Vi får se om det blir noe av, sier Wolff.

Hun tror det blir viktig hvem Meloni velger som finansminister.

– Det er for tidlig å si hvem det blir, men jeg har sett signaler som kan tyde på at hun velger en som er godt likt i EU og som kan holde gjelden under kontroll.

– I så fall vil vi ikke se vesentlige endringer i Italias politiske kurs.

«Orbanisering»

Førsteamanuensis Vito Laterza ved Universitetet i Agder er på sin side bekymret for konsekvensene av det han kaller Melonis hatretorikk.

– Italia står overfor en av de verste økonomiske krisene på lenge. Frustrasjonen kan lett rette seg mot det som har vært målet for Melonis retorikk, som innvandrere, etniske minoriteter og LBTQ-samfunnet.

Han trekker paralleller til USAs tidligere president, Donald Trump.

– Meloni er en populist. Hun er det nærmeste vi kommer Trump i stil, sier Laterza, som har vært på flere av Melonis valgkamparrangementer.

– Hun spiller på følelser, er flink til å spinne budskap og går lett inn i offerrollen.

Ifølge Laterza snakker mange om en mulig «Orbanisering» av Italia, med referanse til Ungarn under Viktor Orban.

– Hovedspørsmålet fremover er om hun vil gå til angrep på konstitusjonelle rettigheter eller ikke.