– Vi trenger et valg og en stabil regjering, sa parlamentarikeren Danijel Zivkovic, som fremmet forslaget om voteringen. Den fant sted kun måneder etter at en annen koalisjonsregjering ble felt av mistillit i februar.

Den politiske spenningen har vært høy etter at statsminister Dritan Abazovic i sommer signerte en spesialavtale med kirken som skiller den fra de andre trossamfunnene i landet.

Komplisert forhold

Saken er ømfintlig for mange av landets 620.000 innbyggere. Landet løsrev seg fra den langt større naboen Serbia i 2006, og en tredel av befolkningen anser seg som serbere.

Kirken er Montenegros største, og landet er splittet når det kommer til kirkens dominerende rolle og landets forhold til Serbia.

Kritikerne mener det ikke var noe behov for spesialavtalen, og provestlige grupper har beskrevet den som et verktøy Serbia og Russland kan bruke til å styrke sin innflytelse i Montenegro, samtidig som Russlands krigføring i Ukraina.

Abazovic har sagt at avtalen er en måte å gjøre slutt på en langvarig disputt med kirken om dens eiendommer og andre rettigheter i Montenegro, og beskrev den som en mulighet til å fokusere på andre viktige saker.

I tillegg uttrykte han håp for at den ville bidra til å bedre forholdet mellom forskjellige fraksjoner i landet, særlig provestlige og proserbiske grupper.

Djukanovic' plan

President Milo Djukanovic har lenge vært en sterk motstander av den serbisk-ortodokse kirken, og har blitt beskyldt for å ønske å nasjonalisere kirkens eiendom.

Djukanovic sitter i opposisjon og har brukt avtalen som et middel for å destabilisere den sittende regjeringen og presse på for nyvalg.

Han er mannen bak landets uavhengighet, og har jobbet for å minke kirkens innflytelse i Montenegro. Han ønsker å befeste en egen nasjonal identitet, med en egen uavhengig ortodoks kirke.

Politisk dragkamp har stukket kjepper i hjulene på landets ambisjoner om å bli EU-medlem. Montenegro gikk imidlertid imot sin tidligere allierte Russland i 2017 og sluttet seg til Nato.