69 år gamle Erdogan fikk 52,2 prosent av stemmene i den avgjørende runden i presidentvalget for en uke siden. Mannen som har hatt makten i Tyrkia i to tiår, tar dermed fatt på en ny femårsperiode som president.

Tyrkia har 85 millioner innbyggere og Natos nest største hær. Landet huser millioner av flyktninger og har spilt en avgjørende rolle i å mekle fram kornavtalen for Ukraina som skal hindre en global sultkrise.

I oktober fyller republikken 100 år. Å lede landet inn i et nytt «tyrkisk århundre» ble et viktig valgkampslagord for Erdogan.

Inkluderende grunnlov

Under en seremoni i presidentpalasset lørdag hyllet Erdogan det han beskrev som en ny storhetstid for Tyrkia.

– Jeg inviterer alle de 81 provinsene til å forenes i brorskap. La oss legge valgkampens krenkelser bak oss, sa presidenten.

– La oss finne en måte for å legge bort sårede følelser. La oss alle samarbeide for å bygge det nye tyrkiske århundret, fortsatte presidenten.

Han snakket også om at han ønsker om å innføre en ny grunnlov.

– Vi vil frigjøre vårt demokrati fra den nåværende grunnloven fra militærkuppet i 1980 og styrke den med en sivil og inkluderende grunnlov som fremmer frihet, sa Erdogan.

Stoltenberg blant gjestene

Titalls utenlandske gjester var til stede på seremonien. Blant dem var Nato-sjef Jens Stoltenberg og Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt.

De to kommer alt å dømme til å legge press på Erdogan for at han så snart som mulig sier ja til å la Sverige bli Nato-medlem.

Erdogan har i løpet av sin tid ved makten gått i autoritær retning. Han har slått hardt ned på den uavhengige og kritiske pressen og brukt rettsvesenet til å bli kvitt politiske motstandere.

Nektet å reise seg

I valget i mai sikret Erdogans parti AKP seg nok en gang flertallet nasjonalforsamlingen. Det var her selve edsavleggelsen fant sted tidligere lørdag.

– Som president lover jeg på tro og ære foran den store tyrkiske nasjonen å gjøre alt som står i min makt for å beskytte statens eksistens og uavhengighet og å oppfylle min plikt upartisk, sa Erdogan da han avla eden i Ankara.

Erdogans tilhengere ga ham stående applaus i et helt minutt etter at eden var avlagt. Noen av opposisjonens representanter nektet å reise seg.

Ny regjering

Etter seremonien presenterte Erdogan sin nye regjering med store utskiftninger. Ny finansminister blir markedsvennlige Mehmet Simsek, noe som kan bety at president Erdogan er klar for en ny økonomisk kurs.

Simsek nøt respekt internasjonalt da han var finansminister og visestatsminister fra 2009 til 2018 og har siden vært kritisk til Erdogans uortodokse økonomiske politikk.

Etterretningssjef Hakan Fidan, som har ledet MIT siden 2010, blir ny utenriksminister. Ny forsvarsminister blir Erdogans egen stabssjef Yasar Guler. Regjeringens eneste kvinnelige statsråd er belgiskfødte Mahinur Ozdemir Goktas, som blir familieminister.

Store utfordringer

Tyrkias lengstsittende leder står overfor betydelige utfordringer som trenger umiddelbar oppmerksomhet. Blant dem er en økonomi i krise, men også et spent forhold til Vesten.

– Fra et geopolitisk ståsted vil valget styrke den siste tids streben etter en uavhengig tyrkisk utenrikspolitikk, sier Matt Gertken i BCA Research til nyhetsbyrået AFP.

– Denne politikken har som mål å fremskaffe størst mulige økonomiske og strategiske fordeler fra østlige og autokratiske stater – samtidig som man forhindrer et permanent brudd i forholdet til vestlige demokratier, utdyper han.

– Spenningen med Vesten vil sannsynligvis øke igjen, tilføyer Gertken.

Overdådig seremoni

Aserbajdsjans president Ilham Alijev, Venezuelas president Nicolás Maduro og Irans visepresident Mohammad Mokhber var blant de utenlandske gjestene på seremonien. Det samme var Ungarns statsminister Viktor Orban og lederen for underhuset i Russlands parlament, Vjatsjeslav Volodin.

Også Armenias statsminister Nikol Pasjinian var til stede, noe som er nok et tegn på at isfronten mellom de to landene er i ferd med å tine.