I et helikopter på vei over kilometervis med åser som ble svertet av skogbranner vest for Aten, gjør brannløytnant Ioannis Kolovos sitt elitebrannmannskap klar for innsats.

Gruppen på ti brannfolk, spesialiserte på skogbranner, har verktøyet som trengs for å bekjempe brannene: motorsager, river, værmålere, nettbrett og fakler til å brenne skogbrannsperringer inn i åssiden.

Dagens utrykning er bare en øvelse for å forberede dem på en travel sommer.

Dobler antallet

Brannsesongen i landet startet offisielt 1. mai, men flere titall branner har allerede blitt slukket den siste måneden etter at temperaturen krøp seg opp til 30 grader i slutten av mars.

– Det er faktisk allerede sommer for oss, sier Kolovos under en treningsøvelse.

– Brannsesongen startet for tidlig og har blitt forlenget de siste fem årene.

I år er antallet spesialiserte brannfolk i Hellas doblet til rundt 1300, og de tar i bruk nye taktikker for å forsøke å hindre at brannsesongen i år blir like ille som i fjor.

Bygger brudd

Blant spesialistene er en flybåren gruppe bestående av skogbrukseksperter og brannfolk med ulike ferdigheter, mange utviklet under trening med kollegaer i Frankrike, Spania og USA.

De jobber med å bygge brudd i de ventede brannforløpene, slik at brannene ikke skal spre seg over større områder.

– Vi kan posisjonere oss på optimale steder som kan være vanskelig å nå til fots og utføre brannslukking ved hjelp av ulike spesialiserte måter, forteller brannkonstabel Dimitris «Jim» Priftis. Han hjelper til med opplæringen i en region nær Aten, der det herjet flere branner i fjor.

– Å bruke vann er ikke lenger hovedvåpenet mot brannene; det er verktøyene våre. Vi har en mer vitenskapelig tilnærming til brannene og måler fuktigheten og vinden – det er en mer planlagt metode, fortsetter han.

Opplæring

Med økonomisk hjelp fra EU har Hellas iverksatt tiltak verdt 2,1 milliarder euro – tilsvarende 24,9 milliarder norske kroner – for å styrke katastrofeberedskapen.

Deriblant har myndighetene bestilt nye fly, droner, brannbiler, treningsanlegg og et KI-drevet sensornettverk som kan oppdage tidlige tegn på røyk og flom.

Men det nye utstyret kommer ikke før tidligst 2025. Derfor jobbes det nå hardt med opplæring og nye metoder for brannslokking, da årets skogbrannsesong ventes å bli tøff.

I fjor herjet skogbrannene over et område på omtrent 1750 kvadratkilometer, inkludert en brann i Nord-Hellas som var den verste som noensinne er registrert i EU.

Utfordring

Med mye vind, fjell og øyer står Hellas årlig overfor den skremmende utfordringen med å forsvare byer og landsbyer som overlapper med skogkledde områder utsatt for skogbrann.

Det blir også varmere. Forrige vinter var den varmeste siden registreringene startet i 1960, ifølge satellittdata analysert av greske myndigheter. De seks varmeste registrerte vintrene i Hellas har skjedd de siste ti årene.

Ny forskning viser også at Europa er det kontinentet som blir raskest oppvarmet, og at temperaturene her stiger omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet.

– Vanskelig sommer

Hellas' minister for klimakrise og sivilberedskap, Vassilis Kikilias, sier at myndighetene venter at de årlige skogbrannene vil bli verre framover.

– Det blir en veldig vanskelig brannsesong – og en veldig vanskelig sommer. Det var en tørr vinter, og høsttemperaturene varte til desember. Så vi møter klimakrisen på strak arm.

Gjennom april måned ble antallet øvelser for brannfolkene trappet opp, blant annet ved bruk av et nytt treningsanlegg verdt 1,2 millioner euro. Her simuleres innsiden av en brennende bygning, og brannfolkene blir sendt inn med tungt verneutstyr og oksygentanker for å øve på teknikker og redninger.

Like ved kravler andre brannfolk gjennom en labyrint i mørket for å øve på å jobbe i trange rom. Strobelys, røyk og høye lyder legges til for å desorientere dem.

– Brannslukkingslabyrinten hjelper brannfolkene i mørket, i ukjente omgivelser, med å gå inn i området, undersøke, muligens gjennomføre en redning og finne en vei ut, sier Vrasidas Grafakos, sjef for treningsanlegget.

– Håp

Pensjonisten Krysoula Renieri var blant dem som mistet hjemmet sitt i fjorårets skogbranner. De herjet særlig på ferieøya Rhodos, nordøst i Hellas, og områder vest for Aten.

Nesten et år senere er hun tilbake i huset sitt i Loutraki, omtrent 82 kilometer vest for hovedstaden. Mens hun går gjennom de mørklagte rommene beskriver hun hvordan familien hennes følte seg hjelpeløs da brannen nærmet seg. Først ble strømmen og vannforsyningen kuttet mens brannen nærmet seg, før flammene tok tak i selve huset.

– Ingen hjalp oss, og alt brant. Alt er borte, sier hun.

Renieri sier hun håper at de nye metodene og utstyret til brannmannskapene vil kunne utgjøre en forskjell for andre.

– Jeg håper virkelig det gjør det. Så mange hjem vil kunne reddes. Vi må håpe, for sommeren er på vei, og lidelsene følger etter.