Mandag går de norske pilotene av vakt etter et fire måneder. Selv i den spente situasjonen i Baltikum omtaler sjefen det som en «vanlig arbeidsdag» for de norske mannskapene .

- Vi er blitt sendt på vingene for å vise tilstedeværelse og ta bilder når Nato ikke har identifisert flyene. Noen ganger har vi fått indikasjon på at de flyr med transpondere, andre ganger uten, men utstyret kan også være inkompatibelt med vestlig utstyr, eller så gammelt at det ikke fungerer, sier oberstløytnant Andersen, som er sjef for den norske styrken. Han vil ikke oppgi fornavnet sitt til Adresseavisen.

Scramblet 31 ganger

Fra Nato-basen ved byen Šiauliai i Litauen har de norske jagerflyene gang på gang blitt sendt på vingene for å avskjære og identifisere russiske jager- og transportfly på oppdrag fra Nato.  I alt har de møtt 50 fly på de 31 QRA-oppdragene.

Nå overtar ungarske jagerfly og mannskaper det samme oppdraget som nordmennene har hatt.

Stor trafikk

Antallet avskjæringer har økt kraftig de siste årene. Ifølge russiske kilder skyldes mye av deres flytrafikk også Natos agressivitet, skriver den britiske avisen The Guardian, som både har samlet inn tall både fra russiske kilder og Nato. Russerne viser blant annet til at Nato-fly skal ha drevet taktisk flyging 3000 ganger nært Russlands grenser i 2014.

Andersen snakker om at de også har sett stor russisk flytrafikk. Blant annet flyr det mange transportfly mellom Russland og den tungt militariserte enklaven Kaliningrad, som grenser opp mot Polen og Litauen. Trafikken foregår imidlertid i henhold til reglene i internasjonalt luftrom, over Østersjøen.

- Det jeg kan si er at vi alltid flyr etter standardprosedyrene for såkalt air policing og russerne forholder seg også til det. Pilotene sier de flyr som forventet og det er ikke uvanlig at man vinker til hverandre, sier oberstløytnant Andersen, som er sjef for den norske styrken. Han vil ikke oppgi fornavnet sitt til Adresseavisen.

Rask reaksjon

Nato-oppdraget er en del av det som er kjent som Baltic Air Policing. Norge overtok ansvaret for å vokte litauisk luftrom 1. mai i år. Da var også Adressa.no til stede på den gigantiske Zokniai-basen like ved byen Šiauliai.

- Det jeg kan si er at vi har klart å oppføre oppdraget helt som forventet. Vi har greid å operere i tråd med fristene og vært på vingene innen femten minutter når alarmen går, sier Andersen.

- De fleste som nå er på vakt her nede er vant til QRA (Quick Reaction Alert, journ.anm.) fra Bodø, der vi også møter russiske fly. Tempoet er omtrent som vi er vant med fra Norge og vi har ingen problemer med å svare på aktiviteten.

Merker ikke spenningen

Etter å selv å ha tilbrakt fire måneder i Siauliai i Litauen snakker oberstløytnanten om at de ikke merker så mye til den spente situasjonen mellom de baltiske landene og russerne.

- Før vi reiste ned snakket vi om at det er en annen situasjon enn i Norge. Men det gikk fort å komme inn i det. Folk har funnet seg til rette og det er som en vanlig arbeidsdag, sier Andersen.

- Litauerne opplever selv Russland som truende, og situasjonen som spent, er det noe dere merker?

- Det oppleves egentlig ikke som spent her. Men det føles godt å kunne være her og støtte dem og bidra når det er sånn. Jeg har jevnlige møter med basesjefen og han er veldig fornøyd med at vi er her. Støtten vi får er også upåklagelig, sier Andersen.

Vanlig oppdrag. Sjef for den norske jagerflystyrken i Litauen, oberstløytnant Andersen, beskriver Nato-oppdraget nesten som en vanlig dag på jobben. Foto: Foto: Forsvaret
Unikt bilde: Et norsk F-16-fly sammen med ikke mindre enn fire topp moderne russiske Sukhoi Su-34-jagerfly. Flytypen omtales av Nato omtalt som "Fullback".
Tett på russerne: Et norsk F-16-fly sammen med en russisk SU-24 Flanker i luften utenfor Lituaen. Foto: Foto: FORSVARET
Mange av flyene de norske jagerflyene er sendt på vingene for å identifisere viser seg å være transportfly på vei til eller fra enklaven Kaliningrad. Foto: Foto: FORSVARET