Valglokalene stengte klokka 16 norsk tid, og de første resultatene kan ventes rundt klokka 21. Snart blir det klart om president Recep Tayyip Erdogan må møte sin fremste utfordrer Muharrem Ince til en ny valgomgang og om regjeringspartiet AKP sikrer seg flertall i nasjonalforsamlingen.
I løpet av dagen kom det meldinger om valgfusk i den kurdiskdominerte sørøstlige delen av landet, noe som uroer Ince og hans parti CHP. Presidentkandidaten ba velgere om å gå til stemmelokalene og bli der til stemmene er telt opp og resultatet er signert.
Samtidig er området rundt lokalene til den nasjonale valgnemnda blitt sperret av, ifølge bilder lagt ut på Twitter av CHP. Dette kan muligens være forberedelser til eventuelle demonstrasjoner.
Erdogan tonet ned bekymringen for valgfusk da han avga stemme i Istanbul tidligere på dagen.
– Jeg har blitt informert om at det ikke er noen alvorlige problemer rundt om i Tyrkia.
Det er særlig i det sørøstlige området av landet, hvor det bor mange kurdere, at det har vært meldt om juks. Fire personer ble søndag pågrepet av politiet i byen Suruc, mistenkt for å ha deltatt i valgjuks, skriver avisen Hürriyet.
Norsk observatør
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har sendt over 350 parlamentarikere til landet, blant dem stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp).
– Vi er blitt tatt imot på en positiv måte og får gjort jobben vår, sier Hoksrud til NTB.
To andre observatører, en tysker og en svenske, ble nektet innreise i landet før valget.
Erdogan skrøt av landets høye valgdeltakelse, som ved forrige valg var på 85 prosent.
– Blir ikke overrasket hvis det blir nærmere 90 prosent i dag, skriver Tyrkia-kjenneren Morten Myksvoll på sin blogg tyrkiskpolitikk.no
Samlet opposisjon
Meningsmålingene tyder på at Erdogan beholder makten, men valget blir nok mer spennende enn han kanskje håpet. For første gang har den mangfoldige tyrkiske opposisjonen lykkes i å samle seg. Sekulære, islamister, nasjonalister og kurdere er på tvers av partiskillene skeptiske til Erdogan og hans stadig mer autoritære lederskap.
Også økonomien gir Erdogan motgang. Tidligere kunne han vise til gode tall og hevde han bringer sitt folk velstand. Men de siste månedene har vært preget av økonomisk krise, valutakollaps og kraftig prisstigning.
Uten statsminister
Dersom Erdogan lykkes i å overvinne motstanden og blir gjenvalgt med flertallet i nasjonalforsamlingen i ryggen, blir han en langt mektigere president enn tidligere.
Valget vil fullføre overgangen fra et parlamentarisk system til et presidentstyre, som ble godkjent i en folkeavstemning i fjor. Da vil presidenten kunne danne regjering, utstede dekreter og forberede budsjetter.
Valget finner sted mens landet fortsatt styres under unntakslover. Flere titusen mennesker er fengslet etter anklager om delaktighet i kuppforsøket i Tyrkia i 2016.
I tillegg er pressefriheten strammet inn, og Erdogan har fått mye større mediedekning enn de andre presidentkandidatene.
En ny valglov øker ifølge kritikerne faren for juks. Et av ankepunktene er at stemmesedler som mangler stempel fra valgfunksjonærene vil bli godkjent.
I valget på nasjonalforsamling, er det knyttet spenning til om Erdogans moderate islamistiske parti AKP og alliansepartneren Nasjonal bevegelse (MHP) vil sikre seg flertallet. Dessuten er det interessant om det prokurdiske partiet HDP kommer seg over sperregrensen og dermed kan få en avgjørende rolle i nasjonalforsamlingen.