President Joe Biden offentliggjorde i fjor en amerikansk etterretningsrapport som konkluderer med at Mohammed bin Salman i 2018 godkjente ordren om at journalisten og regimekritikeren Jamal Khashoggi skulle drepes.

Khashoggi, som jobbet for Washington Post, ble lokket inn på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul der en dødsskvadron ventet. Etter drapet ble han partert, og levningene er aldri funnet.

– De skal få betale prisen, sa Biden i 2018 med henvisning til Saudi-Arabias drap på Khashoggi, men tidligere i år satte den amerikanske presidenten seg på flyet til Riyadh der han møtte den mektige kronprinsen.

Statsminister

I forrige uke ble Mohammed bin Salman utnevnt til statsminister i Saudi-Arabia, noe som ifølge advokatene hans medfører at han ikke kan straffeforfølges i USA for drapet på Khashoggi.

Khashoggis forlovede Hatice Cengiz saksøkte den mektige kronprinsen i 2020 og vil at saken mot ham skal føres for en amerikansk domstol.

Mohammed bin Salman er også saksøkt i USA av den tidligere saudiarabiske etterretningsoffiseren Saad al-Jabri, som røk uklar med kronprinsen og flyktet i eksil i 2017.

Ifølge Jabri forsøkte kronprinsen å lure ham tilbake til Saudi-Arabia, og da det ikke lyktes skal han ha sendt en dødsskvadron etter ham i Canada. Medlemmene ble imidlertid stanset på grensa.

Ny frist

Utenlandske statsledere har i utgangspunktet immunitet mot straffeforfølgelse i USA, men det kan gjøres unntak.

Biden-administrasjonen hadde opprinnelig frist til 3. oktober med å ta stilling, men som følge av Mohammed bin Salmans nye status som statsminister har en amerikansk dommer nå forlenget fristen med 45 dager.

Biden må dermed ta stilling i saken innen 17. november.

Dersom USA innvilger den saudiarabiske kronprinsen immunitet, risikerer han likevel straffeforfølgelse i utlandet.

I juli ble han saksøkt for drapet på Khashoggi av en gruppe organisasjoner i Frankrike, som påberoper seg såkalt universell jurisdiksjon i saker som omfatter alvorlige forbrytelser begått i andre land.