Navnet på den nye teksten er «Parisavtalen». Den er tolv sider lang og allerede oversatt til alle de offisielle FN-språkene.

Ingenting er avgjort før alt er avgjort i klimaforhandlingene i Paris.

Det er derfor umulig å si noe definitivt om avtalen før den vedtas. Men tekstforslaget som foreligger, er nå et endelig utkast – det er ikke lagt opp til videre forhandlinger om innholdet.

Langsiktig mål

Det overordnede målet med avtalen er ifølge siste utkast å «holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader over førindustrielle nivåer», men samtidig å arbeide for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

For å gjøre det mulig å nå dette målet sikter partene i avtalen mot en topp i utslippene av klimagasser «så snart som mulig».

Etter at toppen er nådd, er målet at utslippene skal synke raskt nedover mot «balanse» mellom utslipp og fjerning av klimagasser i siste halvdel av århundret.

I avtaleforslaget understrekes det samtidig at det skal tas hensyn til utviklingsland i denne innsatsen. Det vil ta lengre tid for utviklingslandene enn for rike land å nå utslippstoppen.

Innsatsen skal skjerpes

Det ligger også inne i avtaleteksten at den samlede innsatsen for å nå målene i avtalen, skal styrkes over tid.

I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i denne innsatsen.

Det ligger også inne i avtalen at alle land skal legge fram nasjonale klimaplaner hvert femte år. Hver nye klimaplan bør ifølge avtalen utgjøre et framskritt sammenlignet med den foregående.