De sjeldne protestene i Usbekistan brøt ut fredag, og allerede lørdag var president Sjavkat Mirzijojev på plass i Karakalpakstan. Her lovet han at de foreslåtte grunnlovsendringene som ville svekket republikkens status, skal skrotes.

Samtidig kunngjorde pressesekretæren hans at det innføres unntakstilstand i én måned i Karakalpakstan. Begrunnelsen er at det vil «sikre borgernes trygghet, beskytte rettighetene og frihetene deres og gjenopprette lov og orden», heter det derfra.

Tidligere lørdag sa myndighetene at de har pågrepet «arrangørene bak masseopptøyer». De ble anklaget for å ville ta kontroll over offentlige bygg i den administrative hovedstaden Nukus.

Meldinger om drepte

Flere tusen mennesker demonstrerte i byens gater mot de planlagte grunnlovsendringene som skal legges fram for folkeavstemning. I sosiale medier sirkulerer det bilder som tyder på at menneskeliv gikk tapt da politiet slo ned på protestene. Regjeringen har ikke kommet med informasjon om hvorvidt noen er drept eller såret. Internett-tilgangen har den siste uka vært begrenset.

Spontane demonstrasjoner er ulovlig i den autoritære tidligere sovjetrepublikken. Politiet sa fredag at «orden var gjenopprettet» i området der demonstrasjonene fant sted.

Løsrivelse

Like fullt omtales protestene som den hittil største utfordringen til president Mirzijojevs styre. Han vil fremstå som reformvennlig, men forsøket på å åpne opp økonomien er blitt forpurret av flere globale kriser. Først kom koronapandemien, deretter valgte Usbekistans nære handelspartner Russland å invadere nabolandet Ukraina.

De foreslåtte grunnlovsendringene som utløste protestene og som nå skal være skrotet, ville blant annet fjernet Karakalpakstans rett til å løsrive seg fra Usbekistan gjennom folkeavstemning.

Mirzijojev har også foreslått grunnlovsendringer som vil øke presidentperioden i Usbekistan fra fem til sju år.

Helsingforskomiteen bekymret

Den fattige regionen er oppkalt etter karakalpak-folket. De er godt representert i byer som Nukus, men utgjør nå et mindretall i den vestlige regionen med to millioner innbyggere.

Den norske Helsingforskomiteen er bekymret for at angrep på demonstrantene fra politiets side raskt kan komme ut av kontroll i den spente situasjonen.

– Helsingforskomiteen oppfordrer myndighetene til ikke å ty til vold i Karakalpakstan, tvitret organisasjonen lørdag og minnet om massakren i Andizjan i 2005 der flere hundre fredelige demonstranter skal ha blitt drept.

Mirzijojev har vært president siden Islam Karimov døde i 2016. Han ble gjenvalgt i fjor og lovet å ta grep for å danne et «fritt sivilsamfunn» i Usbekistan. Menneskerettsaktivister har påpekt at mange fortsatt mangler grunnleggende rettigheter i landet.