Er europeere og amerikanere i ferd med å bli uvenner på grunn av Irak?

Nei, sier tre «trønder-amerikanere» som vi samlet til en prat. Det amerikanske og norske folk står like nær, men på politisk nivå har motsetningene økt. Ingen av de tre er tilhengere av krig mot Irak, men de mener en del av den europeiske kritikken mot USA er unyansert. Det er særlig 11. september som gjør at amerikanerne ser på verden med litt andre briller.

Førsteamanuensis ved NTNU, David Mauk, kom til Norge på 70-tallet, hovedfagsstudent i arkeologi, Sally Skow, ble trønder på 80-tallet og Sharon Danielsen innvandret på 90-tallet og fikk jobb i en IT-bedrift.

Sally:

Sharon:

David:

I fjor var David flere uker i USA. Både i nordstatene og i California møtte han det samme: En dyp frykt for nye terrorangrep.

- Vanlige folk hadde mobilisert for å forsvare seg. På meg virket atmosfæren av frykt overdrevet. Men det er klart at folk opplever trusselen som reell. Dette er en trussel europeerne ikke føler på samme måte.

Kontroversiell president

Ingen av de tre er store fans av Bush. Sally og Sharon reagerer mest på stilen til presidenten

Sally:

Sharon:

David:

David mener mye av Bush-retorikken er ment for regimet i Irak og for haukene på hjemmebane. Europeerne tar retorikken for bokstavelig, den må tolkes i en situasjon der amerikanerne vil legge maksimalt trykk på Saddam. Bush-administrasjonen er frustrert over at Frankrikes og Tysklands standpunkt svekker presset mot Irak, mener han.

Førsteamanuensisen mener presidentens religiøse retorikk virker fremmed på europeere. «Ondskapens akse» er ikke god latin på denne siden av dammen. Han viser til internasjonale holdningsundersøkelser som peker på at amerikanerne viser en større religiøsitet enn europeere, særlig nordeuropeerne. Enkelte deler av den konservative fløyen er mer religiøse enn amerikanere flest, David kaller dem pietister, eller gjenfødte kristne, ikke fundamentalister.

Det David reagerer mest på er presidentens forhold til 11. september, Bush utnytter angrepet og krigen mot terror på en usmakelig måte, mener han.

Ligger lavt

De tre amerikanerne merker at holdningen mot USA har tilspisset seg:

Sally:

Sharon:

Trondheims-amerikanerne opplever er at folk flest er positive til USA, de tenker på slekt som utvandret og forholder seg mer personlig til landet. I studentmiljøet handler det ikke om folk, men om politikk, og der oppleves holdningene temmelig fiendtlige.

Redd for å reise

Sharon og Sally er skeptiske til å reise utenlands. Å dra til et muslimsk land er utelukket, mange andre land er også på nei-listen.

Sharon:

David er ikke så bekymret, og tror ikke det bare er amerikanere som bør være på vakt.

David:

Supermaktrollen

At USA er verdens eneste supermakt er en heller krevende rolle, mener David.

David:

David skjønner at verden spør om hvorfor det er så avgjørende at Irak skal angripes nå, svekket etter 12 år med sanksjoner. Han viser til at amerikanerne også tviler, bare 25-30 prosent tror at Irak støtter terroristene, mens halvparten av sikkerhetsrådgiverne til Bush gjør det.

- Det er vanskelig å bevise noe, men det er klare indisier på at det har vært greit å være medlem i terrorgrupper og ha adresse i Bagdad.

FNs begrensninger

David er enig i at et land har ikke rett til å endre et regime i et annet land. Men han mener det er problematisk å sette grenser.

- Hva er alternativet, skal vi bare la det fortsette i Irak? Det er et dilemma at de største brudd på menneskerettighetene skjer innenfor land, men FNs charter tillater ikke at det gripes inn så lenge det ikke er mellomstatlige forhold. Skal man tro at lidelsene i Irak er bare på grunn av sanksjonene? De skyldes også at myndighetene prioriterer våpen i stedet. Militær makt må være siste utvei, dessverre ser det ut til at det ikke er noe annet Saddam Hussein vil lytte til, sier David. Selv var han motstander av Vietnamkrigen og kom på kant med familien i flere år etter at han unngikk militærtjeneste.

David er bekymret for posisjonen til de sivile rettighetene i dagens USA; behandlingen av fangene på Guantanamo og retten til å avvise innvandrere på mistanke om forbindelse med terror.

- Vi må tro på det amerikanske systemet. Innvandrere har rettigheter de også.

Sally er ikke helt enig:

- I en perfekt verden, ja. Men ikke nå . . .

Trønderske amerikanere. Sally Skow og David Mauk merker kritikken mot USA, men det har ikke vært noen av 70-tallet «Yankees go home» ennå.