Kaoset som rådet på flyplassen i den afghanske hovedstaden i dagene etter Kabuls fall 15. august 2021, der tusenvis av afghanere som hadde jobbet for det styrtede regimet, og vestlige styrker forsøkte å flykte, markerte samtidig slutten på en 20 år lang krig.

Krigen brøt ut etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Knapt en måned senere falt de første amerikanske bombene over Afghanistan, der det daværende Taliban-regimet hadde latt al-Qaida ha base.

Med støtte fra Vesten rykket en brokete allianse av krigsherrer noen uker senere inn i Kabul og drev Taliban på flukt. Det ble starten på en krig som anslås å ha kostet 160.000 mennesker livet, blant dem over 43. 000 sivile.

Klarte aldri

USA og vestlige land hadde på det meste 150.000 soldater i Afghanistan, men klarte aldri å nedkjempe Taliban eller gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å gjøre det.

Prislappen var astronomisk, ikke minst for USA som ifølge en analyse utarbeidet av Brown University brukte over 22.000 milliarder kroner på den militære innsatsen i landet.

Frustrasjon over manglende framgang, og fortvilelse over egne tap og at Taliban igjen var på frammarsj, fikk til slutt Vesten til å kapitulere og trekke sine styrker ut av landet.

Åpen og inkluderende

15. august 2021 rykket skjeggete Taliban-krigere inn i regjeringskontorene i Kabul og lovet å danne «en åpen og inkluderende islamsk regjering».

President Joe Biden forsøkte etter beste evne å glatte over nederlaget, forsvarte den amerikanske tilbaketrekningen, hevdet at oppdraget var fullført og fastholdt at det var «den rette tingen å gjøre».

To uker senere forlot den siste amerikanske soldaten landet, og det samme hadde 120.000 afghanere gjort.

Biden understreket at USA hadde lært av feilene i Afghanistan, og at tilbaketrekningen markerte slutten på en æra der USA ved hjelp av militærmakt har forsøkt å skape endringer i andre land.

Kortvarig seiersrus

Seiersrusen ble kortvarig for Taliban, som raskt innså at de hadde arvet et rasert og utarmet land der omverdenen hadde finansiert nesten 80 prosent av statsbudsjettet.

Over natten ble all bistand kuttet, kreditter trukket tilbake, og landets valutareserver i utlandet frosset. Taliban overtok dermed i realiteten et konkursbo.

Biden strødde ytterligere salt i såret da han tidligere i år kunngjorde at Taliban kunne se langt etter store deler av den frosne valutareserven, som i stedet vil bli utbetalt til de etterlatte etter ofrene for terrorangrepene mot USA i 2001.

– USAs tyveri av den afghanske statens frosne midler viser menneskehetens laveste nivå og det moralske forfallet til en nasjon, konstaterte Taliban-talsmannen Mohammad Naeem da det ble kjent.

Tørke, sult og jordskjelv

Stansen i bistand er bare ett av mange problemer Taliban har stått overfor, ettersom landet også står midt oppe i en koronapandemi og opplever dramatisk tørke.

FN anslo tidligere i år at 97 prosent av Afghanistans rundt 40 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensa, og at 95 prosent går sultne til sengs.

Som om dette ikke var nok ble landet i juni også rammet av et kraftig jordskjelv som krevde over 1.000 liv, og Talibans svorne fiender i den ytterliggående islamistgruppen IS har i tillegg gjennomført en rekke angrep og terroraksjoner.

Etter gjentatt trygling fra FN og hjelpeorganisasjoner innså etter hvert omverdenen hvilken ufattelig humanitær krise det afghanske folk sto overfor, og lovet i mars å bidra med drøyt 21 milliarder kroner i nødhjelp.

Dette var langt mindre enn de 38 milliarder kronene FN mener trengs, med de følger det vil få for den afghanske befolkningen.

Guterres advarer

FNs generalsekretær António Guterres har gjentatte ganger advart mot å isolere Taliban, og oppfordrer til dialog med de nye makthaverne i Kabul, noe Norge er et av få land som har innledet.

Norske myndigheter inviterte i januar i år en delegasjon fra Taliban samt representanter for det afghanske sivilsamfunnet til Oslo, og Norges ambassadør i Kabul har også hatt flere møter med Taliban-representanter.

Dette skjer til tross for at Taliban på ingen måte har levd opp til løftet om å føre «en mykere linje» enn de gjorde da de sist hadde makten fra 1996 til 2001, en periode preget av kvinneundertrykking og brudd på menneskerettighetene.

Gufs fra fortida

I juni møttes over 1.000 afghanske menn til såkalt jirga for å meisle ut retningslinjer for politikken som skal føres, som på ingen måte framstår som liberal, snarere et gufs fra fortida.

Kvinner nektes fortsatt i stor grad undervisning, mister jobben og har fått pålegg om å dekke seg til i offentligheten. Talibans religionspoliti patruljerer i gatene og sørger for at påbudet blir overhold.

Amnesty International slo i en rapport nylig fast at Taliban-regimet har innført et system som diskriminerer jenter og kvinner i nesten alle aspekter av livet.

Taliban har også forbudt ikke-religiøs musikk, bruk av menneskeskikkelser i reklame og krever at TV-kanalene stanser visning av filmer og dramaserier som viser kvinner som ikke er tildekket. Kvinnelige nyhetsopplesere må også dekke seg til, mens menn har fått beskjed om å bruke tradisjonelle klær og la skjegget gro.

Narkotikaproduksjon

Det eneste Taliban har høstet en viss internasjonal anerkjennelse for, er løftet om å få slutt på «uislamsk» narkotikaproduksjon. Det greide de i stor grad sist de hadde makten.

De siste 20 årene har imidlertid Afghanistan igjen blitt verdens største opiums- og heroinprodusent og produserer også store mengder metamfetamin fra ephedra-planter som vokser i fjellene.

I sommer begynte de nye makthaverne å ødelegge åkre med opiumsvalmuer, til fortvilelse for bønder som har hatt dette som sikker inntektskilde.

Spørsmålet er om Taliban virkelig har råd til å avvikle det som har vært landets viktigste eksportvare, med tanke på den økonomiske krisen afghanerne står midt oppe i.