Abror Mamatov i landets påtalemyndighet sier at de 18 mistet livet som følge av skader de fikk i løpet av protestene. En talsmann for nasjonalgarden sa at ytterligere 243 mennesker ble skadd, hvorav 94 ble innlagt på sykehus.
Flere tusen mennesker protesterte i flere dager mot planlagte grunnlovsreformer som ville innskrenke republikkens selvstyre og frata den dens grunnlovsfestede rett til å løsrive seg.
Politiet slo hardt ned på demonstrasjonene, og bilder i sosiale medier tydet på at folk var skadd eller hadde mistet livet.
Skroter reformen
De sjeldne protestene i det stramt styrte landet brøt ut fredag, og allerede lørdag var president Sjavkat Mirzijojev på plass i Karakalpakstan og lovet å skrote de foreslåtte grunnlovsendringene.
Samtidig ble det innført unntakstilstand i en måned framover, angivelig av hensyn til borgernes sikkerhet og for å gjenopprette lov og orden.
Søndag var Mirzijojev i Karakalpakstan igjen og anklaget da lederne for protestene for å skjule seg bak usanne slagord og forsøke å overta offentlige bygninger i den administrative hovedstaden Nukus.
Utfordring for Mirzijojev
Sammenstøtene er den største utfordringen for Mirzijojev siden han i 2016 ble president etter at forgjengeren Islam Karimov døde etter mange år som autoritær leder.
Han vil fremstå som reformvennlig, men forsøket på å åpne opp økonomien er blitt forpurret av flere globale kriser. Først kom koronapandemien, deretter valgte landets nære handelspartner Russland å invadere nabolandet Ukraina.
En reform som likevel blir innført, er at presidentperioden forlenges til sju år, noe Mirzijojev tjener på. Han ble valgt nesten uten motstand i oktober i fjor.
Den autonome republikkens rett til å løsrive seg er en del av avtalen som ble inngått mellom sentralregjeringen og Karakalpakstan etter at Sovjetunionen kollapset.
Den fattige regionen er oppkalt etter karakalpak-folket. De er godt representert i byer som Nukus, men utgjør nå et mindretall i den vestlige regionen med to millioner innbyggere.